Den mørke veien

av Ma Jian

Tittelen på denne boka er Den mørke veien, og det er en mørk og dyster historie vi blir tatt med inn i her.

Vi er i Kina først på 2000-tallet og hovedtema i boka er Kinas  ettbarnspolitikk og myndighetenes håndtering av denne loven.

Meili er gift med skolelæreren Kongzi og sammen har de en datter på 2 år. Nå er Meili gravid igjen og dette frykter de at myndighetene skal få greie på. Den lille familien ser ingen annen mulighet enn å flykte for å berge livet til det ennå ufødte barnet. Kongzi er etterkommer av Konfucius og ser det som sin største oppgave å få en sønn for å føre dem mannlige delen av slekten videre. Meili representerer en mer moderne del av befolkningen og drømmer om et liv i luksus som selvstendig yrkeskvinne. 

Med hver sine drømmer for fremtiden flykter de nedover den stadig mer forurensede Yangtze-elven.

Det blir en lang flukt fra myndighetene. Familieplanleggingspatruljene  farer grusomt frem; de fjerner  alle fostre de kommer over og de tvangssteriliserer kvinnen  dersom familien har barn fra før. De viser ingen nåde og begår grove overgrep. 

Meili og Kongzi får høre om Himmelkommunen. Dette  er en kommune der det å ha flere barn blir tolerert og familien ønsker derfor å komme seg dit. I Himmelkommunen deponeres elektronisk avfall fra resten av verden og sortering og gjenvinning av komponenter gir mange arbeidsplasser. Men blir Himmelkommunen det paradiset de drømte om?

Dette er en samfunnskritisk bok, med en nærmest dystopisk avslutning. Samtidig kommer vi  tett inn på menneskene, og spesielt  Meilis situasjon vil berøre oss.

Ma Jian er eksilforfatter og bor i dag i England. Han reiste i 2009 rundt i Kina og intervjuet kinesiske kvinner som var ofre for ettbarnspolitikken. Boka kom ut i 2013.

Bodil Vorkinn

Dovre folkebibliotek

Isbrann

av Kjersti Kollbotn

Knut og Sissel flyttar frå eit hektisk byliv til eit småbruk på landet. Knut vil leve på gamlemåten. Her vil han lære det som må til for å drive garden enten det gjeld vedlikehald, vedhogst eller lamming. Han er oppteken av å stelle godt med dyra. Alt skal gjere han sterkare både i kropp og sinn, men «det gode liv på landet» blir langt frå som tenkt. Vatnet frys, ekstrajobben på byggjesakskontoret vil han helst kvitte seg med. Etter kvart blir problem i samlivet meir synlege. Knut har ei dotter frå tidlegare forhold, han ynskjer ikkje fleire barn. Samstundes tikkar den biologiske klokka til Sissel…
Romanen er velskriven, presis og beint fram i språket. Det er ingen koseroman, men ein roman som utfordrar nett i at den er ubehageleg å lese og får oss til å undre. Dei direkte og til dels rå skildringane skapar ei indre uro i lesaren, og nett difor vil lesaren fortsetje ut romanen. Språket er med og understrekar alvoret om kor samansett eit forhold mellom mann og kvinne kan vere, kampen for å finne plassen i tilværet og ein mann si leiting etter sjølvbiletet, der undertrykking og utestenging diverre er tydeleg.  
«Han stiller seg bak Hillary, stikk henne med kniven i eine låret, vil at hesten skal slå, og at baksparket skal få magen hans til å breste. (s. 83). (…) Kome på jobb, helse på folk (…) , lese aviser, le. Alle er synleg fri for sorg. (…) I han raslar små og store ras.» (s. 104)

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

Bønn for Tsjernobyl

av Svetlana Aleksijevitsj

26. april i 1986 eksploderte den eine reaktoren på Tsjernobyl atomkraftverk i Ukraina på grensa til Kviterussland, og på under tre døgn vart dette ei global katastrofe.

Dette er bakgrunnen for boka til journalisten og forfattaren Svetlana Aleksijevitsj som har vakse opp i Kviterussland.

Ho har reist rundt i tre år i dei mest råka områda og prata med mange ulike folk. Ho har fått dei til å fortelja om korleis dei opplevde hendinga og om tankane og røynslene dei har hatt i ettertid. Ho let dei fortelja og gjev att historiene deira med deira eigne ord for å få stoffet mest mogleg autentisk. Dette er svært virkningsfullt og sterkt å lesa.

Svetlana Aleksijevitsj har skrive mange bøker og fått fleire prisar. To av dei er omsett til norsk, Bønn for Tsjernobyl og Krigen har intet kvinnelig ansikt. Bøker til ettertanke og ein forfattar verd å merke seg.

Torill Iversen, Lom folkebibliotek

Tilbake til Tall Oaks

av Kathleen Grissom

Når ei kvit slavejente bryt dei uskrivne reglane på ein tobakkplantasje, skjer ein tragedie som får fram det beste og det verste i folka ho har byrja å kalle familien sin.

Sju år gamle Lavinia blir foreldrelaus på eit skip frå Irland til Amerika. Kapteinen tek ho med heim til tobakkplantasjen han eig i Tall Oaks i Virginia. Der skal den lille, forvirra jenta med hukommelsestap bu og arbeide saman med slavane. Ho blir teke hand om av husholderska Belle, som er kapteinen si uekte dotter. Ulykkelege Lavinia møter ein stor og varm slavefamilie og får nokre gode år, men etter kvart bankar den verkelege verda på døra, og Lavinia må ta inn over seg samfunnet sine normar og forventningar knytta til det faktum at ho er kvit.

Ein dag får Lavinia beskjed om å flytte inn i herskapshuset for å bli ein del av kapteinen sin familie. Men bak den fine fasaden er forholda alt anna enn trivelege, herren i huset er fråværande og elskerinna hans avhengig av opium. Lavinia føler seg fanga mellom to verder. Ein dag blir lojaliteten hennar sett på prøve og ho blir  tvinga til å velje side, betente hemmelegheiter og farlege sanningar kjem fram i lyset - og liv blir sett i fare.

Tilbake til Tall Oaks er ein gripande pageturner av ein roman som stiller mange spørsmål og som utforskar meninga med familie, kjærleik og lojalitet.

Dette var ei god bok!

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek