Et helt liv

av Robert Seethaler
Forlaget Press, 2016

Robert Seethaler har skrevet en liten, men utrolig fin og stillferdig historie om øyeblikkene i livet som gjør Andreas Eggers til den han er, på godt og vondt. Eggers bor det meste av livet i en liten alpelandsby i Østerrike. Han lever et nøysomt og hardtarbeidende liv og gjennomlever krig, nød og uår, men har også gode tider.

Eggers kommer til landsbyen fire år gammel. Han blir plassert på gården til storbonden Hubert og får en hard barndom. Den lille alpelandsbyen han bor i går fra å være stille bondeland til å bli yrende turistområde med ski og fjellturister hele året. Andreas får jobb i et av de første selskapene som bygger gondolbaner i Alpene og utviklingen og det moderne livet bringer også med seg Marie.

Dette er en fortelling om å finne skjønnhet og verdighet i en enkel og ensom tilværelse, og om evnen til å se det ekstraordinære i det helt ordinære.

Oversetter: Ute Neumann

May Britt Josten
Sel bibliotek

Fra jorden roper blodet

av Birger Emanuelsen

Tiden, 2014

På en avsidesliggende gård klamrer Tallak Nybuen og faren seg fast. De har sine regler, og ikke mange kommer innom. Tallak blir en voksen mann, og gjennom tilbakeblikk til barndommen rulles historien opp. Et spørsmål går igjen – hvor er Tallaks mor? Faren sier ingenting. Tallak har et vagt minne av at han ligger på gresset ved siden av moren, før han lærer å gå. Hun strekker armene ut mot han, men før han rekker å bevege seg mot henne mister hun interessen og snur seg bort.

Tittelen oppsummerer boka. Jorda som binder oss, røtter som sitter dypt. Og blodet som binder oss sammen, tilhørighet til en slekt, til mennesker. Det som holder oss fast, på godt og vondt. Og jeg ser for meg at jorda er varm, den levende jorda alt vokser fra, og blodet er dampende varmt og ildrødt.

Det er ikke lett å være Tallak. Han sitter dypt inne i noe som ikke føles trygt. Da han var liten fortalte faren fantastiske historier. Historiene blir mer skremmende ettersom Tallak vokser opp. Hva er sant, hva er løgn? Dette skaper utrygge rammer for en ung gutt som bor i et lite univers med få mennesker rundt seg.

Når vi ikke er nede på gården er vi oppe på viddene rundt dalen. Her er historien friere. I nåtid møter vi Tallak på reinsjakt. Han har skadeskutt en bukk, og fått et slags illebefinnende. Akkurat som at landskapet åpner seg her, så åpner tankene seg også. Og det er også her oppe Tallak får en åpenbaring i sluttscenen. Men det er en åpen slutt. Ender det med forsoning, eller ender det med tragedie?

Helt til sist får vi bruddstykker av historien slik faren opplevde det, og det skjærer i hjertet. Vi skjønner han, og vi vet plutselig så mye mer enn Tallak. Dette gir oss et overtak på Tallak, som har søkt etter viten, men ikke kommet lenger.

Signe Thoresen Rolstad

Dovre folkebibliotek

Gösta Berlings saga

av Selma Lagerlöf

Når det lir mot jul så er det et eller anna som drar mot denne boka av Selma Lagerløf, Gösta Berlings saga..

Selma Lagerlöf (1858-1940), er vel Sveriges største og mest kjente forfatter. Gøsta Berlings saga er hennes debutbok, den kom ut i 1891, så i år er det 125 år siden boka kom ut. 

Gøsta Berlings saga foregår i Värmland, rett på andre sida av grensa mot Norge, og handlinga er lagt til 1820-tallet. Vi følger den avsatte presten Gösta Berling, men også en hel masse andre personer og historier. Boka er stappfull av spennende og rørende fortellinger, inntagende naturskildringer, ømhet og humor.

Nord-Gudbrandsdalen er også med i Gösta Berlings saga, nærmere bestemt Dovre og Dovrefjell. Ikke spesielt smigrende, Dovrefjell har visst rykte på seg å være et ondskapens tilholdssted, men uansett.

Dovreheksen er tittel på et eget kapittel i boka, og Dovreheksen er slu og grusom og skremmer alle.

Den onde Sintram snakker også om å lokke sine «små, grå lam fra Dovrefjell for å jage den unge mannen og den unge pike…»

Boka har herlige beskrivelser og utsagn, som for eksempel dette: "Stakkars den som er dum! Det er synd på ham, hvor han så er. Men mest synd er det på den som er dum og bor i Värmland".

Selma Lagerløf fikk Nobelprisen i litteratur i 1909 og Gøsta Berlings saga er oversatt til over 50 språk. Den kom på norsk for første gang i 1922, og O. Thommesens oversettelse var i bruk helt til Sissel Lange-Nielsen oversatte på den på nytt i 1991. Den ble sist utgitt på Oktober forlag i 2006 og i Bokklubben i 2008.

Boka ble filmatisert i 1924 og i 1986 ble det laget en tv-serie basert på boka. Bildet over er laget av Kristian Holmgren, og er fra coveret på CD-en fra 2006 som ble utgitt med Matti Byes musikk til stumfilmen Gøsta Berlings saga. Motivet er Gösta Berling som har bortført den skjønne grevinne Dohna. Vi ser sleden i full fart over isen, og kan føle den herlige eventyraktige stemningen.

Det fins også et svensk band som heter Gøsta Berlings Saga band, navnet er nok valgt for å gi assosiasjoner til noe nordisk, nordiske vinterkvelder. Sagaen lever videre.

Har du lyst på en eventyraktig bok i jula eller når som helst, så kan du prøve på å lese Gösta Berlings saga. Boka kan lånes på biblioteket og kan ellers også leses direkte på Bokhylla.no. Klikk her: www.bokhylla.no og skriv tittelen i søkefeltet, eller klikk direkte her:. http://www.nb.no/nbsok/nb/05665904f3b2d7af6c4bb484fcfd0273?index=5#5

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs, avd. Otta, Biblioteket

Stål

av Silvia Avallone
Aschehoug, 2012

Italia er ikke bare Roma, katedraler, vidunderlige vingårder, pasta og romantikk. Italia er også industri, store kjønnsforskjeller, korrupsjon, fattigdom og liv uten håp for egen og andres framtid. 

I Stål får vi et møte med denne delen av Italia. Her er ingen romantisk framstilling av mafia og elegante mennesker på glinsende scootere. 

Vi blir tatt med til byen Piombino i Toscana. En by hvor stålindustrien er hjertet, en industri hvor mennene i generasjoner har jobbet. Byen består av høye betongblokker  hvor murpuss faller av, hvor narkotika deales i oppganger og bakgårder, og hvor lukten av resignasjon sitter i hver en kvadratmeter. 

Og her, midt i dette, blir vi kjent med Anna og Francesca. 

To bestevenninner på 13 år, snart 14, som vet de skal elske hverandre livet ut. Som har drømmer og ønsker i en verden hvor det meste har gått på tverke, og kvinnens rolle er å være mor, elsker og husmor. 

Silvia Avallone debuterte i 2010 med boka Stål, bare 25 år gammel. Med varme og inderlighet skildrer hun et samfunn fjernt fra illusjonene om turistlandet Italia. 

Boka er ført med en penn som burde tilhørt en kvinne med livserfaring, langt lenger enn Silvia Avallone har. 

Måten hun skildrer manns-og kvinneroller, klassekamp, tanker, følelser, vennskap og kjærlighet, - det hele gjøres på en fantastisk og sterk måte.

Det er en bok med lett språk. Historien er både god, vond, og ikke uten håp,- i en verden hvor det kan føles som det ikke er rom for drømmer og lengsler. 

En oppvekstskildring som anbefales!

Oversatt av Astrid Norberg.

Sel bibliotek

Engel i snøen

av Anders Totland

Gyldendal, 2016

Forteljaren i romanen er eit barn, eit sjukt barn. Utan at det blir skrive, forstår vi etter kvart at vi er på eit sjukehus. Ordet kreft blir ikkje nemnt ein einaste gong, men det blir etter kvart opplagt at temaet er kreftsjuke barn. Anders Totland har altså valt eit tema det er vanskeleg å prate om - korleis unge menneske med ein mogleg dødeleg sjukdom har det. 

Snø er eit gjennomgangstema i romanen. På baksida står det: "Det er vinter, og det snør, men ikkje alle er ute og leikar i snøen.".


Det er mykje sorg og vemod i Engel i snøen, men det handlar også om omsorg, kjærleik og vennskap. Forteljaren svarar alltid "Det går bra" på spørsmål om korleis hen har det. Det er heldigvis ikkje alle som lar seg lure, pappa og sjukepleiar Idun gjennomskodar forteljaren. Pappa'en til forteljaren er heilt fantastisk, han syner ein enorm kjærleik og omsorg. Vi møter andre barn og vaksne gjennom forteljaren; ein ven frå heimtraktane, Johannes, med ei mor som er prest og flink til å sjå forteljaren. Det er Leander som har vorte frisk, men som stadig skriv brev og kjem på besøk til forteljaren. Silje, som er ganske så sjuk, lærar forteljaren å spela på piano.



Dette er ein kort roman, språket er lettfatteleg, det er knapt og presist. Mellom linene er det plass til alt det usagte i romanen som vi forstår undervegs i lesinga. Eg har sett Anders Totland framføre heile boka saman med piano-spel for ein tiande-klasse, det var ei gripande stund og ein heilt stille skuleklasse.



Are Flaten
Lom folkebibliotek

Den glitrende snøen ved verdens ende

av Eowyn Ivey

Pantagruel forlag, 2016 

Oberst Alan Forrester leder i 1885 en ekspedisjon med noen håndplukkede menn for å utforske en del av det utemmede Alaska-territoriet der få hvite menn har vært før. På deler av turen har de også følge av et par pelsjegere og noen av de lokale indianerne. Ferden går oppover langs Wolverine river og skal etter planen ende opp ved Klondyke river, som allerede er kartlagt og bebodd av hvite mennesker. Forrester reiser fra den gravide konen, Sophie, og han skriver ned de usedvanlige opplevelsene i håp om at konen får dagboken dersom han selv ikke kommer hjem. 

Wolverine-dalen er flere steder utilgjengelig og turen oppover blir mer skremmende enn obersten og mennene hans kunne ha forestilt seg. De visste at de ville oppleve sult og fare, men kan ikke fri seg fra følelsen av at en større, mystisk kraft truer dem på livet.

Parallelt med opplevelsene til Forrester og hans menns hører vi om Sophie og livet hennes i militærforlegningen i Vancouver. De sosiale konvensjonene i en militærforlegning er begrensende, men hennes utforskertrang og interesse for den nye fotografikunsten hjelper henne til å komme seg gjennom tiden ektemannen er i Alaska. 

Noen bøker vekker reiselysten. Denne stemningsfulle historien gjør meg nysgjerrig på Alaska, skulle gjerne ha tatt meg en tur dit for å se den ville naturen der selv.  

Oversatt av Elisabet W. Middelthon og Marius Middelthon

May Britt Josten
Sel bibliotek

Sauebondens liv: fortellinger fra den engelske landsbygda

av James Rebanks

Forlaget Press, 2016

James Rebanks skildrar i denne boka livet som sauebonde på landsbygda i nasjonalparken Lake District, nordvest i England. Han skriv om utfordringane og gledene ved å drive ein sauegard, gjennom mange år og gjennom alle årstidene. Med kjærleik til dyra og jorda fortel han om saueraser, saueavl, lamming, saueklypping, beiterettigheiter,  m.m. 

Rebanks er odelsguten på garden som i meir enn 600 år har vore i familien. Det var sauebonde han skulle bli. Han var ikkje så interessert i skulearbeid og droppa tidleg ut av skulen. Men som vaksen tok han kveldskurs og studerte ved Oxford. 

Forfattaren ynskjer å auke respekten for sauebøndene ved å skrive om arbeidet dei gjer for å bevare kulturlandskapet i Lake District. Eit landskap  som Alfred Wainwright , forfattar av turguidar, og Beatrix Potter, barnebokforfattar,  elska og som turistar i dag elskar.

I ei tid der det blir færre bønder, mens mange andre drømmer om eit roleg liv på landet, gir forfattaren eit realistisk bilete av sauebondens liv. Men sauebøndene i Noreg i våre nasjonalparkar har nok større utfordringar med rovdyr enn den engelske

sauebonden.

Boka kom ut på engelsk i 2015 og er omsett til norsk av Hege Mehren.

James Rebanks er i tillegg til sauebonde ekspertrådgivar i UNESCOs verdsarv-program.

Hanne Gran

Skjåk folkebibliotek

Noe fremmed i mitt sinn

av Orhan Pamuk

Gyldendal, 2016

Orhan Pamuk er tilbake med ny bok etter 7 års litterær taushet. I sin niende roman fortsetter han «søket etter sin hjembys melankolske sjel» og forteller historien om livet og drømmene til en gateselger fra Istanbul.


Mevlut Karatas flytter til Istanbul fra en fattig landsby i Anatolia som tolvåring og blir en av flere tusen nye innbyggere som drømmer om et nytt liv i landets største og rikeste by. Han hjelper faren med salg av yoghurt og boza (tyktflytende, kald vinterdrikk av gjæret hirse), men fullfører ikke skolegangen. Han forelsker seg i en jente og skriver kjærlighetsbrev til henne i tre år, men blir lurt av familien til å gifte seg med hennes eldste søster. Han lykkes endelig med å skaffe seg jobb og mister den igjen. Til slutt finner han hjelp og støtte, men leseren forstår det veldig raskt at Mevlut er ingen seierherre, men snarere en ulykkesfugl.

Mevlut og Istanbuls liv veves inn i hverandre, og Mevluts oppvekst blir umulig uten samspillet med byen. Det er byen som gir han styrke og hjelper til å overleve. Han kjeder seg aldri når han er ute og selger boza fordi «å gå rundt i byens gater om kveldene gir han følelsen av å vandre rundt i sitt eget sinn». Menneskets liv betraktes i romanen i historisk sammenheng og perspektiv. Og på bakgrunn av store politiske og sosiale hendelser blir livets nederlag ingen tragedie eller undergang.

Romanen er fullt befolket av Mevluts mangfoldige slektninger, venner og naboer som forteller sine versjoner av historien og derved utfyller og utdyper Mevluts fortelling. De mange ulike stemmene og synspunkter relaterer seg til hverandre og skaper en litterær polyfoni i teksten.

Boka inneholder ikke bare Mevluts refleksjoner og betraktninger om livet, men en del av actionelementer som kidnappet og bortført brud, mord, finansmanipulasjoner og flere skjeletter i skapet. Tradisjon og forandring, søken etter identitet, forholdet mellom øst og vest er temaer som går igjen i romanen. Noen sider kan leses som en etnografisk prosa. Pamuk gir en nesten topografisk skildring av Istanbul fra slutten av sekstitallet til nåtiden.

Enda en kjærlighetserklæring til Istanbul. Enda en bok om et lite menneske i en stor verden - fortryllende, trøstende og poetisk. Kort sagt et storverk av en stor mester vi har ventet på så lenge.

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek

Tante Amerika: om det ubotelige

av Per Qvale

Bokvennen , 2016

Sist på 1800-talet blir Karolina Olsson fødd i Värmland i Sverige. Etter ei stor sorg midt i tenåra, flyttar Karolina til Amerika, der ho tek seg jobb som barnevakt for barnebarna til Mr. Kellogg -han med cornflakesen. Då han blir enkemann, innleier desse to eit kjærleiksforhold i skjul for omverda. Stor blir difor sorga for Karolina då han giftar seg på nytt med den rike Carrie, som er jamgammal med han sjølv...

Etter 27 år kjem ho heim til Sverige, der ho flyttar inn i kårstua på garden til systera og mannen hennar. Kvar sommar har ho stor festivitas i kårstua den 4. juli, men ikkje av den grunn lesaren først trur. I tillegg står ho kvar einaste dag heile året nede ved postkassen og ventar på brev frå Amerika, ventar på kjærleiksbrevet ho er viss på ein dag må koma frå Mr. Kellogg...

Med sine vidunderlege lansdskapsskildringar av den värmlandske naturen, har Qvale her skapt ein vakker roman sterkt knytt til landskapet, årstidene, blomane, fuglane og det såre i menneskesinnet. Ei lita perle av ei bok, frå ein forfattar som tidlegare i all hovudsak har oversett andre sine bøker. Måtte han berre kome med fleire frå sin eigen produksjon!


Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

Det som en gang var jord

av Simon Stranger

Tiden Norsk forlag, 2015

Byen er okkupert og det er reist en mur som skiller det okkuperte området fra resten av verden. I denne byen bor Mikael sammen med Miriam og sønnen Isak på 8 år. Området er dominert av kontrollposter, det er mangel på mat og andre nødvendige varer og Mikael og Miriam har måtte ta seg tilfeldige jobber for å overleve. Mikael sørger over alt de har mistet, over kjærligheten som er blitt borte og over ikke å kunne gi Isak det han trenger.

Men Mikael har håp om et bedre liv. Han er nemlig med på å grave en hemmelig tunnel over til den andre siden. Lykkes det kan de hente forsyninger der, de kan få tak i matvarer, leker til Isak, ja kanskje starte på nytt?

Håpet om å slippe vekk tvinger Mikael til å ta et valg som bryter med alt han står for. Men finnes det egentlig valg i den situasjonen han befinner seg i?

Dette er en nydelig, trist og aktuell bok på bare 167 sider. Forholdet mellom far og sønn skildres veldig sterkt, til tider så sterkt at det var vanskelig å lese videre. Det som gjør at du likevel orker å lese videre er at håpet er der, samme hvor ille situasjonen etter hvert blir.

Romanen har tydelige paralleller til vår egen tid. Mange mennesker i verden i dag lever dessverre under lignende forhold som det som skildres i boka.

 «Et helt vanlig liv, sukker hun. Mikael legger hodet i fanget hennes. Et helt vanlig liv, gjentar han. Det er alt de ber om.»

Bodil B. Vorkinn

Dovre folkebibliotek

Svart belte

av Marianne Clementine Håheim

Oktober, 2015

Tretten år gammal syklar ho til sin fyrste sommarjobb på hotellet. To år seinare er ho klar til å øydeleggje. Kroppen har ny form og det veks dun på ryggen.

Ho er kanskje lita og gjer lite ut av seg når du ser henne, men like lite som ho gjer ut av seg, like stor, sterk og verknadsfull er ho på innsida. Eg snakkar om boka Svart belte av Marianne Clementine. Dette er ei bok som ikkje bør gå oss forbi. Dette er ei bok som gjev oss eit spark, ho er direkte og farleg, men di viktigare. Temaet er eteforstyrring, og måten dette blir framstilt på, er berre framifrå – framifrå i sine poetiske, men samstundes råe skildringar. Her er detaljar og mange språklege bilete.   

Romanen syner kor mangefasettert ei eteforstyrring kan vere: Identitetsskapande; kven er eg, ei lengt etter å bli nokon andre. Det er ein måte å bli sett på, ein måte å meistre og kontrollere situasjonar på og ein måte å syne seg sterk på. Med eteforstyrring kjem òg lygnene og narringa. Alt dette blir eg-personen sitt prosjekt. 

Når du verkeleg vil vere svolten, er den gnagande kjensla ei dør du kan opne inn til eit rom kor du får fred. Der kan du kvile medan du kjenner på magen som trekker seg innover mot ryggrada (…) Sterkare dag for dag, sterkare dess nærare du kjem skjelettet. (s. 27).

Den same kvite marken finn veg til offerstaden min under steinen. Eg er takksam for det. Dei får meg til å føle at det eg gjer, ikkje er unaturleg, sjukt. Så snart eg er ute i skogen, blir handlingane mine ein del av krinslaupet. (s. 68).

Boka er ikkje til å kome frå, ei særs personleg ei. For dei som sjølve har slite med eteforstyrring (gutar såvel som jenter) eller for andre vaksne rundt dei, er dette ei historie verdt å lese. Ho er vond, men vakker, ho er godt skriven og lett å lese.


Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

Repetisjonsøvelse

av Runar Mykletun

Aschehoug, 2015

Endre kommer inn i stuen, men det er Ole hun ser. Ole er kraftigere, Ole er lavere. Ole var kraftigere, Ole var lavere. Alle mødre har sin favoritt. Ingen mor kunne elske to sønner uten annet til felles enn musikksmaken, med en kjærlighet som var like sterk, som var den samme. Ole brydde seg ikke om annet enn mennesker og musikk.

Det er Anette sine tankar vi får del i her. For ti år sidan mista ho den eldste sonen i sjølvmord. I boka Repetisjonsøvelse, debutboka til Runar Mykletun, møter vi ein familie ti år etter tapet av ein son og ein bror. Vi får innblikk i kvar av dei fire familiemedlemmane sine liv og dei personlege problema dei strir med i det skjulte. Romanen er fortalt i eit knapt språk som godt speglar mangelen på kommunikasjon og avstanden mellom dei fire. Den store smerten som dei alle ber på, ber dei i det stille. Etter sjølvmordet har familen meir eller mindre gått i oppløysing. Familebanda er tynnslitne. Vi veit ikkje om det vil rakne eller halde i sluttscenen der dei fire for fyrste gong på fleire år er samla rundt bordet i barndomsheimen, med den tomme stolen mellom seg, til eit siste eller eit fyrste måltid. Repetisjonsøving.

 *

Dette er eit godt døme på ei bok som treng å pratast ut av hyllene av bibliotekarar i det ganske land. Framsida er langt frå bestseljande og prangande, kvit og kald med ein stol med to avsagde bein og malingsflekkar, illustrerande for innhaldet i boka. Det er ei bok som absolutt fortener lesarar, om eit vanskeleg tema, om det einslege individet og relasjonane i ein famile. Eg ser fram til fleire bøker frå debutant Mykletun.

Rita Mundal
Lom folkebibliotek

Frykt og jubel i Jotunheimen, forteljingar om folk og fjell

av Sigrid Sandberg

Skald, 2015

Mens vi avslutter årets sommersesong i fjellet og drømmer om neste års vandringer, klyvinger eller klatringer, anbefaler jeg litt kulturhistorie fra Jotunheimen. Sigri Sandberg beretter også om egne turer i nyere tid på en interessant og spennende måte.

Boken handler også om kvinner i fjellet. Når begynte de å klatre? Og ikke alle jegere var vel menn i vikingetiden heller? Sandberg forteller om mytologi og jotunkvinner, om fangst og budeier og om Astri Drægni, fjelldronningen på Turtagrø. Astri og mannen var vertskap på Turtagrø i mer enn 45 år. Stedet har røtter tilbake til 1880-årene og omtales ofte som fjellsportens vugge. William Cecil Slingsby bodde mye her og var den første til å bestige Store Skagastølstind. Eller var han det? Folk bodde jo i Hurrungane lenge før Slingsbys tid, men de skrev ikke om sine turer.

Som en rød tråd gjennom boken leser vi om Store Skagadølstind som forfatteren har besteget en gang i fortiden, og som hun gjør om igjen.

Dette er en interessant og underholdende bok for alle som er glad i fjellhistorie, liker å gå turer og som gjerne leser biografisk stoff. Sigri Sandberg er fast spaltist i UTE (magasinet) og har skrevet eller vært medforfatter i seks bøker fra før. Frykt og jubel i Jotunheimen ble utgitt i 2015.

Eldbjørg Nyborg
Dovre folkebibliotek

Slutten på verden slik vi kjenner den

av Erlend Loe

Cappelen Damm, 2015

Bok nummer tre om Doppler, den tidligere så vellykkede mannen som ramla på sykkel, og deretter forsvant inn i skogen for å leve sammen med elgkalven Bongo. Når Doppler nå, noen år senere, bestemmer seg for å gjenforenes med sin familie ser han at det gamle huset hans er malt blått, og navnet hans på postkassa er byttet ut med Egil Hegel. Egil Hegel? Hvem er det? Doppler bestemmer seg for å gjenerobre sin plass i familien. 

Det kan røpes at det ikke går så bra med Doppler. Det er vanskelig å venne seg til mennesker og sivilisasjonen igjen etter årevis alene i skogen med en elg. Og Doppler mener at det heller ikke går så bra med verden. Bare se på rosabloggingen, tenker Doppler. Det er endetidstegn det. Han ser ikke mer lyst på livet etter å ha blitt kjent med dommedagsprepperen Sensei Arntzen.

Gjennom Doppler klarer Loe å vise oss det rare med verden rundt oss. Språket underliggjør alle disse små eiendelene våre, og alt det vi gjør i hverdagen. «Åtte kom Gregus ut med Egil Hegel, i joggetøy, naturligvis, og den kjekke løpesekken som han utvilsomt hadde matpakke i, tre skiver grovt, hjemmebakt brød, antok Doppler, og kanskje en sitrusfrukt, jo, tenkte han, utvilsomt en sitrusfrukt». 

Så trist så trist, men så utrolig morsomt. 

Signe Thoresen Rolstad

Dovre folkebibliotek

Evighetsbarna

av Beate Grimsrud

Cappelen Damm, 2015

Forsiden på Grimsruds bok viser de fire hovedpersonene, evighetsbarna.

Felles for disse fire er at de alle er i førtiårene og bor alene i Stockholm. De blir aldri helt voksne, føler seg ensomme og utenfor, og lever helt i sine egne verdener.
Siri er den vi følger tettest. Hun er 42 år, selger klær i en bruktbutikk, har reist jorden rundt og tror hun er blitt gravid med en indisk guru. Det skal vise seg at svangerskapet er innbilt, og hun legges inn på psykiatrisk sykehus.

Den mannlige hovedpersonen er André, anestesisykepleier og ensom, han også. Han bor sammen med katten Kassandra, som han har lange monologer for og som nesten blir som et menneske for ham. André innleder et forsiktig vennskap med sykehusfotografen Tomas. Han har ingen andre venner, er styrt av tvangstanker, og lar seg bare med nød og neppe lokke ut av André for en øl i ny og ne.

Alle fire ser etter noen å dele verden med,noen som kan lære dem å bli voksne? Romanen handler om å våge å ta ansvar for eget liv, ikke bare å søke etter noen som kan redde en. I så måte kan boken sies å være opptakten til at en kjærlighetshistorie kan bli mulig. Men i mellomtiden er også romanen en kjærlighetshistorie. For den eneste som elsker et annet vesen i romanen, dypt og betingelsesløst, er André. Han elsker en katt.

De som likte En dåre fri, kommer også til å like Evighetsbarna. Grimsrud er en norsk forfatter som er bosatt i Stockholm. Hun har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger.


Rita Ulen
Sel bibliotek

Denne dagen, et liv

av Jens Andersen

Cappelen Damm, 2015

Astrid Lindgren (1907-2002) er Nordens største barnebokforfatter og en forfatter de fleste kjenner til. Til jul i 2014 kom danske Jens Andersen med den store nye biografien om Astrid Lindgren, Denne dagen, et liv. Den kom på norsk høsten 2015. 

Jeg vil på det sterkeste anbefale denne boka. Jens Andersen går veldig grundig til verks og forteller mye om Astrids Lindgrens liv som ikke har vært kjent tidligere. Han har samarbeidet nært med Astrids Lindgrens datter Karin og har fått tilgang til upubliserte brev, dagbøker og fotografier.

Til tider er biografien spennende som en kriminalfortelling. Det er nesten helt utrolig hvordan Astrid Lindgrens liv følger hele den nordiske historien på 1900-tallet. Hovedhistorien om Astrid Lindgrens liv er kjent for mange, blant annet hennes idylliske barndom. Men Jens Andersen går så detaljert til verks at det kommer fram så utrolig mye interessante og spennende detaljer fra hele Astrid Lindgrens 94-årige liv.  Noe av det mest dramatiske er perioden rundt da 18-årige Astrid ble gravid og fødte sønnen Lasse i København. Historien om Lasse har vært fortalt i alle år, men her får vi vite så mye mer om alt som foregikk i kulissene i sakens anledning. 

Det er uhyre interessant å få et så detaljert bilde av vår alles Astrids Lindgrens liv. I 1978 ble Astrid Lindgren tildelt de tyske bokhandlernes fredspris. Den prestisjefylte prisen skulle overrekkes ved en høytidelig seremoni. Men da arrangørene leste takketalen hennes som ble sendt ned på forhånd, returnerte de den med beskjed om at hun bare skulle motta prisen og takke «kurz und gut». Vi blir stolte på vegne av henne når Astrid Lindgren da gir beskjed om at i så fall fikk heller en fra den svenske ambassaden komme og takke «kurz und gut». Hovedbudskapet i talen var nemlig at for å få fred i verden må man begynne med å komme de huslige tyrannene til livs. Dette var ikke populær tale hos arrangørene. Men de gav seg da, og Astrid Lindgren holdt sin tale, som vakte enorm oppsikt.

Jens Andersen har et meget godt språk, og boka har fått en veldig god oversettelse til norsk av Agnes-Margrethe Bjorvand. Dette er ei bok som man gjerne ønsker kunne vært mye lenger! Den er også rikelig illustrert med bilder som til dels ikke har vært offentliggjort tidligere.

«Jeg bare lever i vei og synes at man skal behandle hver dag som om den var den eneste man har» sa Astrid Lindgren. Lev i vei og les denne boka.

Gunvor Bolstad Rustad

Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule, avd. Otta. Biblioteket

Maus

av Art Spiegelman

Maus er ein teikneserie, kanskje den viktigaste teikneserien som nokon gong er utgjeve. Art Spiegelman fortel historia om sin far, Vladek Spiegelman, ein overlevande frå nazistanes konsentrasjonsleirar. Vi følgjer Vladek gjennom ungdomstida og giftemål i Polen før krigen, til fangenskap i Auschwitz og livet etter krigen. Overlevingshistoria er sterk, Art Spiegelman maktar å beskrive det ubeskrivelege – den ufattelege tragedien  som ramma jødane under den andre verdskrigen. Teikneserien er ein stille triumf, bevegande og enkel, den er full av smerte og humor, og den fangar meg som lesar da den opplevas som ein utroleg viktig historie. 

Maus er teikna i svart/kvitt, bileta er ganske små og teksten er handskrive. Nazistane er kattar, jødane er mus, polakkane er grisar og amerikanarane er hundar, alle skildra veldig menneskeleg. Art Spiegelman bruka 13 år på å ferdigstille Maus, i 1992 vann den, som fyrste teikneserie nokosinne, den anerkjende amerikanske «The Pulitzer prize».   

Are Flaten

Lom folkebibliotek

Parissyndromet

av Heidi Furre

«Han spurde meg om eg hadde gjort noko kult i det siste, og der og då svarte eg at eg hadde tenkt å flytte til Paris og han lo av meg og spurde om eg skulle leve ut klisjeen om å finne seg sjølv i Paris. Og kanskje skal eg det, kanskje eg endar opp med å finne meg sjølv i eit skap, under ei seng eller i baksete på ein bil, men mest av alt vil eg reise til helvete langt unna han, det skulle eg ha sagt, og så skulle eg ha gått, eller lagt meg ned på bakken, eller hoppa inn i ein pirattaxi, eller knust ei rute, kasta ein snøball med småstein i, sprengt ein postkasse, slått ned ei gammal dame. Men eg lo og gav han ein klem, og så gjekk han oppover mot Torshov, eg gjekk nedover mot Tøyen»

Tittelen til boken spiller på en diagnose man stiller på turister (særlig japanske) som får drømmer og illusjoner knust når de besøker byen. Det er ikke den drømmebyen de har sett for seg, men en by som alle andre med både gode og dårlige sider.

Parissyndromet er en fin liten bok om vennskap, kjærlighet og om forventninger til livet. Slik livet skal være, men som det ikke alltid er. Jeg likte særlig godt de lange setningene der forfatteren drar oss videre med tanker, ideer og forklaringer på ulike ting, akkurat slik som tankene ofte kan hoppe fra det ene til det andre.

May Britt Josten
Sel bibliotek

Irma Dahl - den dedikerte begravelsesagenten

av Kristine S. Henningsen

Irma Dahl jobbar som telefonvakt hos Kirkens SOS-telefon, etter at ho har mista jobben som sjukepleiar på grunn av feilmedisinering av ein pasient. Irma er særskilt oppteken av døden, og ventar stendig på den "rette" telefonen -frå ein heilt seriøs sjølvmordskandidat.                                                                                                                                                                        
I påvente av "storfisken" får Irma kloa i jobben som ekstravakt hos gravferdsbyrået Wulffs, og kjenner det som at ho avanserer i dødens teneste. Ho går inn i jobben med stor iver og eit grensesprengjande engasjement; ho tek til med styrketrening for å bli sterkare til å bere kister, nyttar fritida på ekstra kundepleie, og spionerer på konkurrenten Lycke Hansen AS. Det blir råkøyring av likbil med last for å nå skuleavslutning, bering av alt for tunge lik ned tronge trappeoppgongar, og henting av gravstein i Valdres på nyttårseftan.                                                                                                                                                                                  
Gode doser morbid humor, krydra med dei mest underfundige sprell og dødsinspirerte påfunn, gjer denne boka til ei humrande oppleving. Leikande lett språk og pinlege scener gjev god framdrift og gjer lesinga fornøyeleg, utan å by på dei heilt store, litterære verdiane. På slutten av boka får lesaren innblikk i den urovekkjande bakgrunnen til hovudpersonen, men dette forblir noko mystisk. Kjennskapen med den godeste Irma Dahl er derimot ei sjeldan humoristisk oppleving!

Merete Byrøygard

Lom folkebibliotek

Den japanske elskeren

av Isabel Allende

I denne romanen er det mange parallelle historier fram og tilbake i tid. Hovudpersonane er Alma og hennar familie og Ichimei.

Familien til Alma er polske jødar. Når 2.verdskrigen tek til i Polen blir Alma sendt til San Francisco for å bo hjå slektningar der. Ho blir ven og kjæraste med Ichimei, sonen til den japanske gartnaren. Etter det japanske angrepet på Pearl Harbor blir Ichimei og hans japanske familie fiendar av USA og dei to blir brutalt rivi frå kvarandre. Den japanske busettinga i California blir øydelagt  og det blir oppretta interneringsleirar for japanarane i ørkenen i Utah.

Når Alma og Ichimei møter kvarandre opp gjennom åra må dei alltid skjule kjærleiken. Det kan aldri bli dei to. Alma giftar seg med fetteren Nathaniel, får barn og eit langt liv.

Når forteljinga tek til er Alma 74 år og bur på aldersheimen Lark House i San Francisco. Her bur det hippiar, fritenkarar og spirituelle, det blir servert økologisk mat og alle kan leve eit fritt liv.

Livet til Alma blir fortalt gjennom den unge pleiaren Irina frå Moldavia og barnebarnet Seth. Både Alma og Irina ber på hemmelegheiter.

Boka er lettlese og innom mange tema. Det er dyster historie, kjærleik, humor og livsglede.

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

Stillitsen

av Donna Tartt

«Vi har kunsten, så vi ikke skal dø av sannheten»

Nietzsche

Donna Tartts tredje og foreløpig siste roman ble utgitt i USA i 2013 og vant Pulitzerprisen i 2014. Juryen mente at Tartt skrev «en vakker oppvekstskildring med utsøkte karakterer, og at «Stillitsen» er en bok som stimulerer hjernen og berører hjerte.»

Plottet i den nye romanen er bygget opp på samme måte som i Tartts to tidligere bøker: et tragisk dødsfall som skjedde mange år siden. Denne gangen er det moren til romanens hovedperson, tenåringen Theo Decker, som mister sitt liv under et terrorangrep på et kunstmuseum i New York. Hendelsene i dette museet danner utgangspunktet for romanen.

Bokas tittel henviser til et mesterverk fra den nederlandske gullalderen - et lite, sjeldent maleri av Carel Fabritius, som forestiller en gul fink, «lenket til en vagle etter den lille kvisten av en ankel. Ikke blyg, ikke engang uten håp, men standhaftig sittende på plass.» «Stillitsen» er også Theos mor yndlingsbilde som han «redder» ut av ruinene da han kommer til bevissthet etter eksplosjonen.

Etter ulykken blir livet til Theo snudd på hode. Han flytter fra sitt eget hjem til et fremmed barnehjem, bytter fosterfamilier, reiser gjennom en rekke sosiale lag - fra New York til Las Vegas og tilbake til New York. Og det stjålne maleriet følger med, innpakket i papp og putevar. Dette bildet er den eneste konstanten i livet hans, både en forbannelse og et siste halmstrå. Det er det eneste som holder livet hans sammen etter morens død.

Boka er full av detaljerte beskrivelser, litterære allusjoner, interessante refleksjoner og observasjoner og inneholder alt som hører med en ekte roman: en kjærlighetshistorie, en godt konstruert og spennende intrige, et sterkt budskap og et variert og fantasifullt persongalleri. Tartt er en mester i å skildre miljøer og omgivelser, en mester til å skrive tette, meningsfulle tekster og en mester til å forene ulike sjangrer. «Stillitsen» er både en moderne røverroman og en dannelsesroman. En veldig personlig, klok og trist bok om ondskapens paradoks, om skjebne og tilfeldigheter, om kunstens kraft.

I bokens siste kapittel henvender Theo seg direkte til sin ikke-eksisterende leser for å meddele sine innerste tanker rundt kunst og livet. Han erklærer sin kjærlighet til «Stillitsen», fordi det er «en ære og et privilegium å elske det Døden ikke kan ta». «Maleriet var hemmeligheten som hevet meg over livets overflate og gjorde meg i stand til å vite hvem jeg er… For om forferdelse og glemsel har fulgt bildet gjennom historien, har også kjærligheten gjort det. I den grad det er udødelig (og det er det), har jeg en liten, lysende ugjenkallelig del i den udødelighet.»

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek

Berøringsangst

av Arild Dahl

Dette er en engasjerende og aktuell roman om innvandring i Norge. Forfatteren har gitt ut boka på eget forlag fordi han mener at innholdet er viktig, men for mange kontroversielt.

Helene er en kvinne i 50-årene, er utdannet sykepleier, men driver nå en gavebutikk på et lite tettsted.

Hun ser på seg selv som en kunnskapsrik og fordomsfri kvinne. Hun har alltid vært åpen og positiv til mennesker og kulturer fra andre land.

Men når hennes datter kommer hjem med ny kjæreste og sier at de snart skal gifte seg får hun store problemer. For Mohammed har foreldre fra Iran, han er praktiserende muslim og går på møter der ganske ekstrem islam forkynnes.

Helene frykter at hennes forelskede datter ikke vil få det godt dersom hun gifter seg med Mohammed. Hun syns alt går veldig fort og møter forholdet med ganske stor skepsis. Dette medfører at relasjonen mellom mor og datter også etter hvert blir ganske anstrengt.

Men Helene vil egentlig bare det beste for datteren, selv om hun kanskje bryr seg litt i meste laget.

Boken er en nærgående skildring av Helene, som alltid har stilt seg positiv til innvandringen, men som nå møter seg selv i døren -med selverkjennelse og oppgjør med tidligere holdninger.

Bodil Vorkinn

Dovre folkebibliotek

Pupper og egg

av Mieko Kawakami

Natsu bur i eit lite husvære i eit av Tokyo sine nedslitne strok. Ho får besøk av storesystera Makiko og dottera hennar, Midoriko. Makiko jobbar til vanleg som vertinne på ein snackbar. Jobben inneber å vere omgjengeleg med kundar og syte for at dei drikk og et så mykje som mogleg. Medan Makiko er besetjande kroppsfiksert og har eit brennande ynske om å forstørre brysta, har Midoriko slutta å snakke. Kommunikasjonen dottera har med omverda, skjer kun gjennom notat i ei bok. Kortromanen viser kvardagssituasjonar dei kvinnene i mellom, og spinn heile tida rundt det eigentlege problemet. Midoriko er i utviklinga til å bli kvinne, og tankane hennar til kropp og andre problem, kjem fram gjennom dagboksnotata i teksten. Kva kjem så kroppsfikseringa til mora av? Og kva gjer det med dottera? 

Romanen kan lett lesast isolert og tolkast som ei forteljing om eit vanskeleg mor-dotter-forhold, men til romanen fylgjer eit fyldig etterord av omsetjar. Med dette i bakhand let det seg vanskeleg gjere ikkje å sjå romanen i ein større historisk kontekst, den knyter fortid og samtid. Dette visast gjennom den teikna røyndommen i boka, både sosialt og økonomisk. Samtidig kan eit litteraturhistorisk perspektiv speglast gjennom tematikken, språket og bruken av namna, i følgje omsetjar. Han meiner at i bakgrunnen ligg det her henvising til, kjent i alle fall for den japanske lesar, den kjente kvinnelege forfattaren Ichiyõ Higuchi og ei av hennar viktigaste noveller; «Takekurabe». Kortromanen gjev eit godt bilete på det å vere kvinne og ikkje berre ha ein kvinnekropp, kva økonomisk stilling og posisjon det måtte innebere.  Eit ynske om frigjering er nok stort, men langt frå synleg.

Ann Kristin Leirmo

Lesja bibliotek

Perlen som sprengte skjellet

av Nadia Hashimi

År 2007
Forteljinga byrjar i Kabul. Vi møter ni år gamle Rahima og dei fire systrene hennar. Faren er traumatisert av krig og avhengig av opium. Mora blir sett ned på fordi ho ikkje har levd opp til forventningane om å føde ein son. Faren blir meir og meir aggressiv, han nektar til slutt døtrene å gå ut av huset. Den einaste jentene har kontakt med utanfor huset, er tanta Shaima.  Det er ho som fortel Rahima om tippoldemora Shekiba - ho som trossa skjebnen ved å bli ein bacha posh, etter ein gamal afgahnsk tradisjon. Som bacha posh kan jenter (i familiar utan sonar) kle seg og bli behandla som gutar. Som gutar kan dei gå på skule, handle på markedet og få seg ein ekstrajobb for å spe på familiens inntekter. Dette er ein fridom jenter vanlegvis berre kan draume om.

Som niåring blir Rehima bacha posh. Som 13-åring blir ho gifta bort til ein eldre mann...

Eit hundreår tidlegare
Shekiba har eit stort arr i ansiktet etter ei ulykke i barndommen. Arret gjer at ho blir sett på som eit monster og er umogleg å få gifta bort. Ho blir tvungen til å gå med burka for å skjule arrene. Når ho blir foreldrelaus etter ein koleraepidemi, prøver ho å skape sitt eige liv ved å gjere seg om til ein bacha posh. Frå den fattige landsbygda går turen til Kabul, der ho til slutt endar ved slottet – som vakt for kongen sitt harem.

På elegant vis vev Nadia Hashimi dei to kvinnene sine historier saman til ei fargerik og spennande forteljing som garantert vil gjere sterkt inntrykk på deg. God bok!

(Les dei 21 fyrste sidene i boka hjå Cappellen Damm.)

Sigrun Eide

Skjåk folkebibliotek

Eplehagen

av Marianne Storberg

Sommaren 1814 søkjer den 25 år gamle enkja Maren Wiese jobben som guvernante hos den karismatiske presten Høegh i Asker.  Den unge apotekardottera frå Christiana har vakse opp som einebarn, og brorparten av livet hennar har så langt krinsa rundt det veldrivne apoteket til faren. Her har han undervist henne i alt frå anatomi og dyrking av plantar, til korleis ein framstiller ymse medikament.

Livet i prestegarden framstår for Maren som ganske annleis enn ho hadde tenkt seg; borna er sjuskete og dårleg stelt, prestefrua er bortreist, og Maren anar fleire løyndomar bak den rike fasaden. Den landbruksengasjerte presten planlegg ein stor eplehage for å vinne gunst hos prinsen, og har difor tilsett den svenske gartnaren Carl til å hjelpe seg. Med sin inngåande kjennskap til plantedyrking blir Maren ei solid støtte for Carl, men dei varme kjenslene som oppstår mellom desse to møter derimot motstand frå fleire hald, og dei blir uglesett for sin omtanke overfor fattige og svake i samfunnet.

Det tidstypiske, stemningsfulle språket og dialogane understrekar heilskapen i denne varme og velskrivne romanen, som på det beste minner litt om Undset. Forteljinga skin av historisk kunnskap og klokskap, og lesaren blir teken med på ei vidunderleg tidsreise av dei sjeldne. Verd å lese!

Merete Byrøygard

Lom folkebibliotek

Jacarandatreets barn

av Sahar Delijani

Jeg kviet meg lenge fordi jeg leste og hørte at dette var en tøff roman. Og vi blir fra første stund kastet ut i dramatikken i en bil sammen med unge Azar som kneblet og bundet fraktes til fødeavdelingen i et fengsel i Teheran. Her blir Neda født og brutalt tatt bort fra sin mor kort tid etterpå. I en annen del av byen blir tre år gamle Omid vitne til at foreldrene arresteres hjemme ved kjøkkenbordet. Det tredje barnet vi blir kjent med er Sheida som vokser opp med minnene om en død far og en mor full av vonde hemmeligheter. De er alle barn av det iranske regimet og barn av foreldre som ønsket seg en revolusjon.

Disse tre møter hverandre senere, og vi får innblikk i hvordan deres oppvekst er i Iran under revolusjonen. Dette skjer på en tid da krigen mellom Irak og Iran var på sitt verste, på midten av 1980-årene. Vi følger familiene deres gjennom tre generasjoner fram til 2011. 

Romanen er en fortelling om sterke familiebånd og sterke kvinner, som gjør alt de kan for å gi barna et godt liv til tross for krig og elendighet. Men de klarer selvfølgelig ikke å være like sterke hele tiden. Sheida opplever at hennes mor, Maryam, blir så tynget av sorgen at hun ikke klarer å begynne på nytt.

Iransk-amerikanske Sahar Delijani vet hva hun skriver om. I likhet med lille Neda ble Delijani selv født bak murene i et kvinnefengsel i Teheran. Hun har følt det iranske regimet – og dermed også revolusjonen – på huden og forsøker å fortelle om Irans turbulente historie i de siste tretti årene

Dovre folkebibliotek

Eldbjørg Nyborg

Den veven av hendelser vi kaller verden

av Simon Stranger

Et enkelt hydrogenatom tar oss med på en reise gjennom historia. Vi møter det først på Grønland i år 736, og vi følger det gjennom tid og rom via Kina på 1600-tallet, Italia på 1800-tallet, Venezuela og Bergen rundt 1920 og til bokas slutt utenfor Cookøyene i 1998. Men viktigst av alt er de hendelsene som genereres av dette hydrogenatomet, og menneskene som kommer på dets vei.  Boka inneholder dypdykk inn i enkeltpersoners liv og ulykker.

Å lese denne boka er som å se en film, det zoomes inn og ut og perspektivet endres til stadighet. Dette gjør at vi flyttes ut av historien, og får et større oversiktsbilde. 

Signe Thoresen Rolstad

Dovre folkebibliotek

Kunsten å høre hjerteslag

av Jan-Philipp Sendker

Til alle dere som ikke har oppdaget denne boken, dere har virkelig noe å glede dere til.

Dette er en av de vakreste kjærlighetshistorier jeg har lest, og det er helt umulig å beskrive magien i denne fortellingen.Vi møter Julia, som har reist fra New York til Burma, for å lete etter sin far, Tin Win. Han forsvant plutselig for fire år siden, og først nå har Julia kommet på sporet av ham.

I landsbyen Kalaw, stedet hvor hennes far vokste opp, blir hun kjent med U Ba, en vismann, som hevder han kjenner faren og hans historie. Hans fortelling er et eventyr fra virkeligheten, om kjærligheten mellom Tin Win, som vokste opp som blind, men fikk synet tilbake etter at han kom til Amerika. Han er et ulykkelig barn, faren dør og moren forlater han. Men så møter han krøplingen MiMi, og de skjønner fort at dette er ekte kjærlighet. Tilfeldigheter fører til at de blir skilt fra hverandre når han reiser til Amerika, uten at kjærligheten på noen måte tok slutt.

Dette er en bok som rommer mye klokskap og visdom, og en bok som gir deg litt å tenke på.

Rita Ulen

Sel bibliotek

Veien ved Boolavaun

av Anne Enright

Historien i denne boken handler om familie og tilhørighet i familien. Vi følger de ulike medlemmene av familien Madigan fra vestkysten av Irland. Familiens matriark, Rosaleen, bestemmer seg for å selge familiehuset. Barna, som er spredt rundt i hele verden, kommer hjem for en siste jul i barndomshjemmet. Der tar de tak i minner, drømmer og brutte håp mens de prøver å finne ut av både seg selv og de andre familien.

I boka veksler forfatteren mellom de ulike familiemedlemmene. Det er en spennende måte å fortelle historien om familien Madigan og de ulike medlemmene i familien på.

Anne Enright er en irsk forfatter født i 1962. Hun skriver ofte om familier, kjærlighetsforhold og motstridende følelser - og gjerne om Irlands dramatiske historie.

May Britt Josten
Sel bibliotek

Amerika

av Gro Dahle

Amerika er ei novellesamling som handlar om ein liten familie som flytter til Amerika på 60-talet der faren har fått seg arbeid. Det er mor, far og dottera Åse. Dei har med seg ei sorg til det nye landet.  Ein bror er død. Tapet av ein son og av ein bror pregar livet deira. Han er der liksom, men dei pratar aldri om han. Det er misforståingar og knutar i magen og i tankane. 

Åse er forteljaren og alt blir sett og opplevd gjennom ho. Ho kan vere glad og plutseleg bli sint. Ho blir den slemme jenta som græt tilsynelatande utan grunn. Endringar i foreldras humør kan bli til eit jordskjelv for Åse.

Novellene handlar om einsemd, sorg og desperasjon. Om å vere ung og i opposisjon til foreldra, om sinne og forsøk på vennskap. Amerika er symbolet på ein ny sjanse i eit nytt land.

Forfattaren budde nokre år av oppveksten i USA og ting ho har opplevd har ho nok teke med seg i novellene. Ho beskriv godt korleis det er å vere barn. Dei 20 novellene heng saman i tid og rom og kan lesast som ei forteljing. 

Gro Dahle debuterte i 1987. Ho skriv for barn og vaksne. Amerika (2015)  er hennar tredje novellesamling.

Hanne Gran

Skjåk folkebibliotek