20. juni 2017

Paris er alltid en god idé

av Nicolas Barreau

Cappelen Damm, 2017


"Paris er alltid en god idé" av Nicolas Barreau
Rosalie elsket fargen blå. Det hadde hun gjort hele livet. Og nå hadde hun levd i tjueåtte år.
Slik starter historien om Rosalie Laurent, som er en stolt innehaver av en papirbutikk i Paris. De mest populære varene i butikken er Rosalies egne ønskekort, unike for hver enkel kundes egne innspill og ideer.

Så en dag kommer en eldre herre inn i butikken hennes. Mannen er ingen ringere enn barnebokforfatteren Max Marchais, en fransk versjon av Roald Dahl. Etter tjue år har Max endelig bestemt seg for å skrive en ny bok som skal hete "Den blå tigeren" - og han ønsker at Rosalie skal illustrere den.

Noen måneder senere, kommer den amerikanske litteraturprofessoren Robert Sherman stormende inn i butikken hennes og beskylder dem for å ha stjålet historien. Han hevder hardnakket at "Den blå tigeren" var hans egen mors historie. 


I hjerte sitt ønsker Rosalie å tro Max på at det var han som skrev historien, men når hun, sammen med Robert, begynner å grave litt dypere, avdekker de sannheter hun aldri hadde forventet. Dessuten forandres deres noe motstridende forhold seg til et vennskap og gryende romantikk.


Boka er oversatt av Miriam Claire Lane.

Dette er absolutt en bok du kan kose deg med i sommer, enten du sitter hjemme eller ligger på stranden. Jeg besøkte Paris for et par år siden, og etter å ha lest denne boken fikk jeg virkelig lyst til å reise tilbake.


Rita Ulen
Sel bibliotek

Hjertet er en ensom jeger

av Carson McCullers

Aschehoug, 2016


Sørstatane på 30-talet. Døvstumme John Singer bur saman med ein annan døvstum, den matglade grekaren. Men når grekaren blir sjuk og havnar på mentalsjukehus, må Singer byrje tilvera på nytt. Så blir han kjend med fire personar: den fattige tenåringsjenta Mick, som har hovudet fullt av musikk; kafèeigaren Biff Brannon, den provoserande agitatoren Jake Blount; og den svarte legen Dr. Copeland, som er svært engasjert i "negerspørsmålet". Alle finn dei vegen til John Singer, ein slags taus skriftestol for store og små problem. Vi kjenner varmen dirre over byen, heten gjer at menneska må senke tempoet, hemmeleg liv utspelar seg på natta. Rasismen gjennomsyrer samfunnet, svarte lev annanrangs liv, og blir lett tilfeldige ofre for sinne og frustrasjon frå fattige kvite.

Boka vart utgjeve i New York i 1940, da var Carson McCullers berre 23 år. Den kom på norsk første gong i 1945, og i ny språkdrakt i 2016. Da boka kom ut i USA fekk ho status på line med "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee. 

Karen Blixen var på sitt einaste New York-besøk i 1959. Da ynskte ho å møte to personar, Carson McCullers og Marilyn Monroe. Bileta frå lunchen deira er legendariske.

Denne utgåva er omsett av Ragnhild Eikli.


Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek



7. juni 2017

Velkommen til Amerika

av Linda Boström Knausgård
Oktober forlag, 2017


Svenske Linda Boström Knausgård, født i 1972, debuterte i 1998 med diktsamlinga Gör mig behaglig för såret. Så gikk det 13 år, før hun i 2011 utga novellesamlinga Grand mal. I 2013 kom romanen Helioskatastrofen og i 2016 kortromanen Velkommen til Amerika.

Velkommen til Amerika fikk veldig god mottagelse i Sverige, og ble innstilt til den hederstunge svenske litteraturprisen Augustprisen i 2016. Som broderfolk med nesten samme språk, så føles det litt feil og unødvendig med oversettelse til norsk, vi kan jo bare lese på svensk! Men den er oversatt, av Monica Aasprong, og kom ut på Oktober forlag i år. Boka har fått veldig gode anmeldelser her til lands også.

Jeg-personen i boka er Ellen på 11 år. Hun bor i en stor flott leilighet midt i Stockholm, sammen med moren som er skuespiller, og den eldre broren. Faren er død, og Ellen vet med seg selv at det er hun som har skyld i det. Hun ba høyt til Gud om at faren skulle dø, og da gjorde han det. Faren hadde psykiske problemer. Det medførte mye uro i familien, og det endte med at foreldrene ble skilt. Da faren tilslutt ble funnet av en sjukepleier så hadde han vært død i tre uker. En slik makt hadde altså det som Ellen sa. Ellen bestemte seg for å slutte å snakke.

Det er en sterk og veldig godt skrevet bok. Linda Bostrøm Knausgård forteller med en egen ro og har veldig fine beskrivelser og betraktninger. Det er en familie i sterk spenning. Skolen er bekymret for Ellen. Moren er sterk, vakker og glad. Hun viser stor omsorg og forståelse, gir til og med Ellen sigaretter da hun har prøvd å røyke første gang som 11-åring. Men Ellen har sluttet å snakke og broren spikrer igjen døra inn til rommet sitt.

Mye i Ellens liv stemmer overens med Linda Bostrøm Knausgårds eget liv. Hennes mor er også skuespiller og tok i mot elever, de bodde i en stor flott leilighet sentralt i Stockholm, hennes far hadde psykiske problemer, hun hadde også en mormor i Nord-Sverige. Men historien er skjønnlitteratur.

Jeg leste boka som e-bok, det er gratis og tilgjengelig for alle som vil, ta kontakt med biblioteket hvis du ikke har lånekort med pinkode. Ellers er den også veldig fin som vanlig bok, med ekstra god og behagelig papirkvalitet på omslaget.

Får du tak i boka på svensk, kan det ellers være en ide å lese den i den originale språkdrakta.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...