3. sep. 2014

Fornemmelsen for slutten

av Julian Barnes


Julian Barnes ellevte roman handler om fire venner: Tony, Colin, Alex og  Adrian fra England. Vi treffer dem først som skoleelever, så studenter på 60-tallet. En av dem, Tony Webster, er hovedpersonen og jeg-fortelleren i denne romanen. 40 år senere er han pensjonist, en ensom og alminnelig mann. Han får et uventet brev fra en advokat som kaller han tilbake til ungdomsårene og starter med en gjennomgang av et liv.
Tony begynner å friske opp gamle minner for å forstå sitt eget liv. Men det viser seg at han er en upålitelig forteller som husker bare det som passer for han. Fortiden slik han beskriver den mangler mange detaljer og stemmer ikke med virkeligheten. Er minnene våre så  upresise at man ikke kan stole på dem? Hvordan fungerer hukommelsen vår?
Temaet i boken er menneskers forhold til hukommelsen. "Det du ender med å huske er ikke alltid det samme som du har vært vitne til", sier forfatter. Og som en av venner, Adrian, pleide å si: "Historie er vissheten som oppstår der hukommelsens feilbarlighet møter dokumentasjonens utilstrekkelighet."
Julian Barnes viser god innsikt i ungdoms tanker og eldre folks behov. Han skriver intelligent og elegant om ungdommens begjær og alderdommens svakhet, om minnets upålitelighet, om omvurdering av verdier, om skyld og ansvar, om tid og erindring. Boka inneholder tydelige detektivelementer som tilfører den mer dynamikk og spenning. Alle gåter blir løst bare i slutten av boka når vi får vite sannheten og hvordan ting henger sammen. Men finnes det en sannhet som er lik for alle?

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...