12. nov. 2018

Hvor de hvite senger står. En historie om å leve.

av Veslemøy Solberg

Skriveakademiet, 2018

 

Veslemøy Solberg finner under opprydding to dagbøker etter farmoren sin.  Disse dagbøkene skrev farmoren hennes sist på 1940-tallet mens hun var innlagt til behandling på tuberkulosesykehus.

Solberg hadde et nært forhold til besteforeldrene, men skjønner likevel at det er mye hun ikke vet. Dette er en generasjon der mye, og spesielt det som var vondt, ikke skulle snakkes om. Så hun bestemmer seg for å finne ut mer og slik ble altså denne boka til.

Vi blir kjent med både farmoren og farfaren når de vokser opp henholdsvis i ei lita bygd i Telemark og i Lonevåg ved Bergen. Det er veldig gode beskrivelser av oppvekst på 20- og 30-tallet, med både sorg og gleder. Det er trange tider, men familien til farfaren ser seg likevel råd til å koste utdannelse på sønnen. Han utdanner seg til lærer og det er når han får jobb som lærer i Telemark at han møter Solbergs farmor.

Farmor eller Mom som hun kalles i boka ønsker egentlig å bli skuespiller, men blir smittet av tuberkulose allerede som 20-åring. Hun må ha flere opphold på ulike sanatorium. Datidens behandling er først og fremst « Lys, luft og solskinn!» Men farmoren nekter å la seg knekke av sykdommen og en overlege sier senere at «jeg har aldri sett maken til vilje til liv».

Boka er skrevet som en roman med innslag av sitater fra dagbøker og brev. Her er mye å kjenne seg igjen i både for dem som har opplevd denne tida og for de som har fått høre om den fra foreldre eller besteforeldre. Den gir også et unikt innblikk i hvordan det var å være tuberkulosepasient, og hva det innebar av skam, skyld og fortielse.

«Hvor de hvite senger står» er et minnesmerke over en annen tidsalder og en annen tid, og en hyllest til en farmor som aldri ga opp.
 
Bodil Vorkinn
Dovre folkebibliotek


5. nov. 2018

Gud hjelpe barnet

av Toni Morrison

Aschehoug, 2016

Ho kallar seg sjølv Bride og er ei ung, elegant og sjølvsikker forretningskvinne, men vart fødd med slik ei uvanleg svart hud at det kom som eit sjokk på foreldra. For den ljoshuda mora, som ironisk nok kallar seg Sweetness, er dette så skammeleg at ho nektar dottera det minste teikn til kjærleik. Ho klarar knapt ta i henne, og er overtydd om at slik ei svart jente må herdast. Difor må dottera oppsedast strengt. Far reiser – han kan ikkje tru dottera er hans. Gjennom fleire røyster får vi høyre ei historie som syner oss korleis vonde erfaringar i barndommen kan forme og øydeleggje eit vakse liv. Her skildrast omsorgssvikt, avvising og gripande, stygg rasisme. 

Dette er den fyrste romanen til Toni Morrison med handling sett til tida vår. Gjennom brutal presisjon og innsikt gjer forfattaren dette til ein medrivande og hjarteskjerande lesnad. Ho er god på å syne oss mangfaldet i livet. Dette blir ikkje minst, ein viktig lesnad. Toni er ein av dei største forfattarane våre. Ho vart tildelt Nobelprisen i litteratur 1993.
Omsett av Bodil Engen

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

2. nov. 2018

Lucas Jackson

av Karin Kinge Lindboe
Aschehoug, 2018


Lucas er 11 år. Mora har flytta til USA og no bur Lucas  saman med far sin.

Det er ei ufordring at faren er psykisk sjuk. Han er bipolar og ofte dårleg. Lucas har opplevd at faren kan vere veldig høgt oppe, men også veldig langt nede psykisk. Lucas gjer alt han kan for at pappa skal ha det bra. Han lagar pannekaker og bryggjer te, men pappa orkar ingenting. Denne gongen treng dei verkeleg hjelp.

 «Nå er pappa deppa. Han har vært sånn før, mange ganger, men nå, nå er han helt flat. Vil ikke stå opp engang. Lucas sukker. I sommer var pappa supermann. Han og faren var oppe en hel natt og så Star Wars på video, drakk cola og spiste potetgull. Neste morgen sov de lenge. I dag skal du og jeg dra til København, sa pappa da de våknet. Han rusket Lucas i håret og lo. Jeg har bestilt flybilletter, sa han, vi drar i ettermiddag. København, tivoli, røde pølser og båttur.»

Det er vanskeleg å prate med andre om korleis han har det heime. Heldigvis kjem hjelpa frå ein lærar som skjønar at ikkje alt er slik det skal vere. Ho får faren innlagt på Gaustad sjukehus, og ho tek seg godt av Lucas som får bu heime hjå henne.

Vennen Gustav står last og brast med Lucas, til tross for den maniske faren. «Jeg er på ditt parti. Alltid», forsikrar Gustav.

Dette er ei sterk og hjartevarmande bok for ungdom og vaksne. Den handlar om vennskap, familie og kor viktig det er å ha folk rundt seg.

God bok!

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

24. okt. 2018

En strålende fremtid

av Catherine Cusset
Bokvennen, 2008

Opningsscena i "En strålende fremtid" skildrar den tidlegare rumenske Elena, no amerkanske Helena, som ei natt i 2003 finn ektemannen livlaus i senga med ein plastpose knytt rundt hovudet.

Sidan hoppar forteljinga langt bakover i tid, då Elena som lita jente blir adoptert av tanta og onkelen. Ho har få, vage minne frå den trygge, tidlege barndomen heime hos mora, og i 1941 emigrerer den nye familien frå Bessarabia til Romania saman med bestemor til Elena. Her syter adpotivforeldra ambisiøst for ei høg utdanning for dottera, medan mangelen på nærleik og kjærleik gjennomsyrar barne- og ungdomsåra hennar. Då ho forelskar seg i jøden Jacob, er dette eit stort nederlag for dei føresette, som gjer den gryande kjærleiken til ein kamp for dei to unge.

Elena og Jacob trassar kjærleiksforbodet, og då dei blir foreldre, flyktar dei frå det strenge rumenske regimet til Amerika via Israel med sonen Alxander. Då Alexander forelskar seg i den franske Maria, gjentek historia seg på eit vis ved at Helena i frykt for å misse sonen nektar han å gifte seg med den franske kvinna. No er det sonen som må kjempe for sin kjærleik.

Forteljinga er eit rikt psykologisk mellommenneskeleg drama, der det usagte hovudpersonane imellom spelar ei stor rolle. Maria skjønar etter kvart at ho må opne opp for svigerdottera for å vinne att tilliten til Alexander, og samspelet mellom dei to kvinnene, sett i samband med Helene si personlege utvikling, er særs interessant lesnad.

Romanen hoppar fram og attende i tid, og lesaren følgjer historia til Helena og Jacob parallelt med livet til Maria og Alexander. Ei rik bok med mange lag og gode personkarakterar, som i 2008 velfortent vann Prix Goncourt des lycèens.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek


17. okt. 2018

Perler på en snor

av P.I. Paris

Cappelen Damm, 2018


I det skotske høylandet ble beboerne av et eldrehjem svært sjokkert, når leieprisene skal settes opp. Ikke alle har råd til det og ser seg nødt til å flytte etter hvert. For å unngå at dette skjer må de finne på et eller annet. Men hva skal en gjeng med seniorer komme med for å kunne stoppe planene? Her kreves det mye kreativitet. Hemmelige møter, som ble skjult som «strikkeopplæring», skal føre til noe stort.
En demonstrasjon kunne få mange øyne på saken og kunne kanskje hjelpe? Spaserstokker som blir brukt til å holde demonstrasjonsskiltene opp i lufta, å snike seg ut av eldrehjemmet i smågrupper, sånn at ingen legger merket til det. Men hva gjør man, når det allerede er et demonstrasjonstog på tur gjennom byen? Ja man blir rett og slett bare med og demonstrere for anerkjennelsen av homofile i tillegg. Nye vennskap blir knyttet, men deres egen sak druknet i folkemengden.
Nå skal det planlegges noe nytt og mer effektivt. Å barrikadere seg i eldrehjemmet hadde vært noe som kan skape mye oppmerksomhet. Men hvordan skal man gå fram her? Mye gjelder det å planlegge og mye må man tenke på. Holder det med å lime fast bakdøra med superlim slik at ingen kan bryte seg inn? Hva skal man gjøre hvis toalettet havner på andre siden av den planlagte barrikaden?
En herlig, humørfyll fortelling som får en til å le (og lide) med de eldre i det skotske høylandet. En kamp, som virker tapt helt fra starten, men som ikke dreper innfallsrikdommen til beboerne. Rett og slett en perle og vi får håpe at forfatteren Paris har mange flere for oss i vente!

Forfatter, dramatiker og journalist  P.I. Paris bor i Skottland og har skrevet en del faktabøker om andre verdenskrig.  Perler på en snor er basert på et populært skuespill som gikk i 2015.

Oversatt av Line Gustad Fitzgerald

Yvonne Holseth
Dovre folkebibliotek

10. okt. 2018

Eg snakkar om det heile tida

av Camara Lundestad Joof 

Samlaget, 2018

Camara Lundestad Joof har norsk mor og far fra Gambia. I boka Eg snakkar om det heile tida som kom ut i sommer, så forteller hun om den hverdagsrasismen som hun med gyllen hudfarge, hele tida møter i Norge.

Vi tror gjerne at rasisme ikke fins her i Norge, og tenker på raseskillepolitikken som ble ført i Sør-Afrika og i Sør-statene i USA. Men hvordan er det her i Norge i 2018?

Camara Lundestad Joof forteller i denne vesle boka om hvordan hun hele tida opplever å bli behandla annerledes fordi hennes hudfarge er mørkere. Seks år gammel står hun stolt og svinger seg i den fine broderte barnebunaden som går i arv i hennes mors familie. Hun er på torget i Sandefjord, da to eldre damer kommer bort. De gir henne et rapp over armen med paraplyen, og forteller den vesle jenta at hun har ingen rett til å bruke bunad.

Da Camara Lundestad flytter til Oslo som 18-åring opplever hun, uansett hva hun har på seg, eller hvor i Oslo hun er, stadig vekk at menn henvender seg til henne og regner med at hun er prostituert. Den gylne hudfargen hennes er det eneste kriteriet. Hun skriver at det bedret seg da sexkjøpsloven kom.

Denne boka vil jeg anbefale alle å lese. Den er veldig lettlest og rask å lese. Den er veldig godt skrevet. Og den får oss til å forstå hvor gjennomsyret også Norge er av fordommer mot personer med mørkere hudfarge. Vi trenger alle å ha denne bevisstheten. Tusen takk til Camara Lundestad Joof for denne boka.


Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket

26. sep. 2018

Prost Gotvins geometri

av Gert Nygårdshaug

Cappelen Damm, 2009



Møt prost Gotvin Soleng. Han er hjemmehørende i Nord-Østerdalen. Brødrene hans er vi blitt kjent med i tidligere Nygårdshaug-romaner. Etter avsluttede teologistudier vender han med dyden og troen i behold tilbake til sin hjembygd og nedsetter seg som stedets prest. Men, den vitenskapsinteresserte Gotvin har begynt å tvile på miraklene. Det er denne tvil som gir støtet til hans første utenlandsreise, til Santiago de Compostela, der Jomfru Maria for nylig skal ha materialisert seg i skyene - til stor tilfredshet for de tilreisende pilegrimer, til stor forskrekkelse for en gruppe ikke-troende japanske turister.

I jakten på det gylne snitt og alle slags tings sammenheng kommer Gotvin til å utfordre vårt fastlagte verdensbilde, slik så mange av Nygårdshaugs personer gjør.

En deilig, sprø, morsom og underfundig bok, i typisk Nygårdshaugstil!

1.utgave Cappelen, 1998.



Sigrid Sveen
Sel bibliotek




Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...