15. jul. 2019

Tegnehanne : blod, svette og tress-is

av Hanne Sigbjørnsen
Egmont, 2017


Hanne Sigbjørnsen, eller Tegnehanne, har skrive og teikna blogg i fleire år, og har vore fast produsent for Aftenposten. Og ho er så morosam! Tegnehanne kjem her med si tredje bok, som også denne gongen er som ein minibiografi. No skriv ho om tida på sjukepleiarstudiet, livet som sjukepleiar og korleis ho trefte sambuaren sin. Og heile boka verkar som ei kjærleikserklæring til sjukepleiaryrket, trass detaljerte skrekkhistoriar om praksistida, utakknemlege pasientar og arrogante leger.  

Tegnehanne skriv fyrst og fremst frå eige liv, men kommenterer også meir eller mindre aktuelle samfunnstema. Ho driv i svært stor grad med sjølvutlevering, og teiknar ikkje alltid eit pent bilete av seg sjølv og sine tankar. Dette er så herleg ærleg, og dei litt stygge teikningane gjer det til ein fryd å lese. 
Dette er midt imellom teikneserie, stand up-komedie, aviskommentar og blogg, og det fungerer som berre det. 

Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek

Om muser og menn

av Marta Breen

Spartacus forlag, 2019


Marta Breen har skrevet mange bøker om likestilling og kvinnesak. Dette er utrolig viktige bidrag til dette svært viktige temaet. Hun forteller om temaet på måter som gjør det lettere, mer overkommelig og også underholdende å lese om det. Hennes bok Kvinner i kamp, illustrert av Jenny Jordahl,  er oversatt og utgitt i en rekke land.

Nå i 2019 kom hun med sin nyeste bok som heter Om muser og menn.

Breen skriver her fra sin gård i Värmland, der hun er så heldig å ha sitt eget skrivested. Å ha sitt eget rom har langt fra vært en selvfølgelighet for kvinner opp igjennom historien.ikke en gang kronprinsesse Sonja fikk sitt eget kontor på Slottet!  Som Breen selv sier i et intervju med Dagbladet, så handler denne boka mye om hvordan menn, og her særlig den såkalte Kulturmannen, klarer å skaffe seg selv rom og plass til å drive med sin kunst.eller sine viktige ting i sitt liv. De får både sitt eget fysiske rom, og ro og fred til å drive der. De blir skjerma for hverdagens trivielle banaliteter. Det er en selvfølgelighet at den viktige mannen har krav på dette. Dagens kulturmann kan ha en oppførsel som egentlig er fullstendig skandaløs, hvis en kvinne skulle gjort det samme ville det blitt oppstandelse, det ville aldri bli akseptert.

Boka gir mange eksempler på hvordan dette har fungert, og fremdeles fungerer. Her er det bare å lese og bli bevisst, hvor stor forskjell det er på måten menn og kvinner blir møtt. Fremdeles er det slik.

En faktafeil skjemmer litt i teksten, Liv Ullman var ikke 20 år, slik det står i denne boka, men nesten 27 år, da hun traff Ingmar Bergmann. -Stor forskjell på å være 20 og 27 år. Er vel også litt bastant å utrope Valborg Olander til Selma Lagerlöfs elskerinne, dette er det vel  usikkerhet rundt. Flott med eksempler fra Martha Breens eget liv, men akkurat det med et eget avsnitt om hvor mye morsommere Breen selv er når hun har drukket alkohol, virker litt unødvendig.

Les denne boka! Vi trenger all den bevisstheten vi kan få om dette temaet alle sammen.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skule.

3. jul. 2019

Den lille Bistroen i Bretagne

av Nina George

Cappelen Damm, 2019


Hovedpersonen i denne boken er den seksti år gamle Marianne Messman fra Celle i Tyskland, som lengter etter å komme seg ut av ekteskapet med sin kontrollerende og ufølsomme ektemann, Lothar. Hun føler at livet ikke oppleves som meningsfullt og at det derfor ikke er mer verdt å leve. På en dagstur til Paris, bestemmer hun seg for å gjøre ende på det ved å kaste seg fra Pont de Neuf-broen ned i elven Seinen, men blir reddet fra å drukne av en forbipasserende.
Mens Marianne er innlagt på sykehuset og prøver å komme seg til hektene, kommer hun over et maleri av den lille idylliske havnebyen Kerdruc i Bretagne, og en indre stemme sier at hun må reise dit for å bli lykkelig igjen.
Uten penger eller andre eiendeler forlater hun sykehuset, og vel fremme i Bretagne blir hun venn med en gjeng fargerike personer som møtes på bistroen i vannkanten. Hun får seg jobb der, og omgitt av deilig mat, musikk og latter, forandrer hun seg fra en grå  mus til en moden kvinne med ny appetitt på livet og kjærligheten - helt til fortiden innhenter henne.

"Den lille Bistroen i Bretagne" er en roman som både underholder og berører. Den forteller en historie full av varme, glede, sorg og ikke minst humor.

Oversatt av Benedicta Windt-Val.


Rita Ulen
Sel bibliotek

26. jun. 2019

Min fars notatbok

av Kader Abdolah

Gyldendal, 2008




Dette er en sterk historie om et forhold mellom far og sønn, mellom folk og land.

Ismael har flyktet til Nederland, hvor han får tilsendt et hefte faren har skrevet, med "spikerskrift".

Ismael vil forstå farens historie, hvor vondt det enn vil gjøre.
Ved å tolke farens hefte kommer også en fortolkning av det landet han forlot, og to generasjoners kamp.

Oversatt av Guro Dimmen.

1. norsk utgave i 2002 med tittel Spikerskrift.

En god, gripende bok!





Sel bibliotek

19. jun. 2019

Når du minst venter det

av Tor Åge Bringsværd

Cappelen Damm, 2018

Ein av mine store favorittar, Tor Åge Bringsværd, vert 80 år i år. I anledning jubileumsåret ynskjer eg å sette fokus på Tor Åge sin store og fantastiske katalog. Sjølv oppdaga eg Bringsværd på 90-talet, og elska Gobi-bøkene og novellene om Bløtkakemannen. 

"Når du minst venter det" handlar om Marco Polo sin frigitte tenar Pietro. Han vart teken frå foreldra som lite barn og utdanna på oppdrag frå herskaren Kublai Khan, og gjeven som tenar til Polo i 1275. Lite er kjend om Pietro, men han er nemnd i Polo sitt testamente.

Året er 1325, Marco Polo er død, og Pietro har forlatt Venezia. Han søker ly blant Ildfolket (Zarathustra-religionen) i Persiske Yazd, ein by full av konfliktar mellom herskarar, røvarar, stammar, religionar og eventyrarar. Her får han seg eit par nye vennar - ein kar utan tunge og ein hund. Desse nye vennane er lydhøyre for Pietro sine forteljingar frå eit liv fullt av opplevingar i Kina og Venezia.

Ei vakker bok full av livsvisdom og forteljingar slik som berre Tor Åge Bringsværd kan varte opp med. "Det vakre med å skrive, er at vi kan hoppe frem og tilbake. Vi trenger ikke godta den rekkefølgen som sol og måne ellers påtvinger oss. Det er en vidunderlig frihet!"

Are Flaten
Lom folkebibliotek




12. jun. 2019

Uten å nå toppen : om fjellvandring, livsfilosofi og å gå i egne tanker

av Paolo Cognetti 

Kagge forlag, 2019


Noen bøker klarer jeg ikke annet å plukke opp og begynne å lese med en gang. Da Paolo Cognettits Uten å nå toppen : om fjellvandring, livsfilosofi og å gå i egne tanker kom til biblioteket tok jeg den med meg så snart den var ferdig til utlån. Det er en liten perle av en bok om forfatterens vandring i Dolpo-området i Himalaya. 

«Der hvor det politiske Nepal, som vanligvis holder seg på sørsiden av fjellkjeden Himalaya, tar et skritt over og trenger inn i det enorme geografiske området til den tibetanske høysletta, der er det et område i over fire tusen meters høyde, som ikke nås av monsuner eller veier, det tørreste og mest fjerntliggende og minst befolkede området i landet. Kanskje der oppe, tenkte jeg, kunne jeg se det Tibet som ikke finnes mer, som ingen av oss lenger kan få se»

Underveis på vandringen leser Cognetti Peter Matthiessens bok The snow leopard. Boken som kom ut i 1978 er utgangspunktet for at Cognetti reiser til Dolpo. Samtidig som vi følger Cognetti på hans reise i Dolpo, så følger han Cognetti Matthiessen og gir oss smakebiter fra The snow leopard. 

Paolo Cognetti har også skrevet boken De åtte fjellene som kom på norsk i 2017. 

Uten å nå toppen er oversatt av Steinar Lone.


May Britt Josten
Sel bibliotek





6. jun. 2019

Snøen stryk ut alle spor

av Lars Ove Seljestad

Aschehoug, 2019


I ein industriby på Vestlandet har ein tolv år gamal gut vore hos rektor og fått med seg lapp heim som han skal vise til mora.  Det snør og han syklar rundt på kaia med lappen i baklomma med tankar og minne som surrar rundt i hovudet. Han har ikkje gjort noko gale, men han skjønar at det er ei bekymringsmelding.

Han har ingen vener. Faren heldt familien saman, men da han vart sjuk og så døyr, får guten ansvaret for mora og lillebroren Han gjer alt ha kan for å skjerme familien. Han veit at om barnevernet kjem inn i bilete vil han og broren bli skilt frå kvarandre.

Mora er heime og har nok med seg sjølve. Ho festar kvar kveld saman med andre misbrukte og trygda, om natta tar ho dei med seg heim. Om dagen er ho inne, søv, ser ut av vindauget. Ho har også vonde minne : “Den kvite snøen gjer verda mjukare. Viskar ut alle skarpe kantar… er eit strok antiseptisk bomull som stryk bort jordas verkande rifter … Det er slik ho vil ha det. Alt skal vera mjukt. Kvitt. Borte. Alt skal vera avstand”

Dette ein roman om overgrep, omsorgssvikt og mobbing. Romanen handlar om å bli vaksen i ei hard verd. Det er ei trist bok,  men vi kan håpe på at det endar godt for guten og lillebroren.

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek


Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...