7. sep. 2017

De åtte fjellene

av Paolo Cognetti

Kagge forlag, 2017


De åtte fjellene er historien om vennskapet mellom Pietro og Bruno. De kommer fra to ulike verdener, men tilbringer somrene ved fjellet Monte Rosa sammen. Bruno vokser opp i landsbyen nær fjellet, mens Pietro vokser opp i Milano. Foreldrene er bundet til karrierene sine i Milano men lengter begge tilbake til naturen og fjellene. Hver sommer leier de et hus i den avsidesliggende dalen der Bruno bor.

Det er også en historie om forholdet mellom far og sønn, og om noe mer grunnleggende – det å ha røtter, et arnested i livet, der fjellet blir en nødvendighet for å kunne lytte til seg selv. Det er en bok om å holde seg på ett sted men også om et omstreiferliv der fjellet, i begge tilfeller, er senteret i livet.

Boken minner meg litt om Et helt liv av Robert Seethaler som kom i fjor. Likte du Seethalers bok så tror jeg du vil like denne også.

Boken er oversatt til norsk av Tommy Watz.

May Britt Josten
Sel bibliotek

31. aug. 2017

Moderator

av Flu Hartberg

No Comprendo Press, 2016

Flu Hartberg er kjend som avisteiknar for Dagbladet, han gjev ut vitseteikningane Fagprat, og han er ein sentral medlem av kunstnarkollektivet Dongery. Moderator gjekk som føljetong i Dagbladet frå april 2014 til juli 2016.

Moderator startar med ein smell. Den høgrevridde vriompeisen Jarle brukar mykje av tida si på å kverulera på nettet. Han meiner verda er i ferd med å gå til helvete. Det er nett dette som skjer på fyrste sida: Oslo blir jamna med jorda medan Jarle sit i kjellaren og debatterer i kommentarfelta på internett.

Jarle går ut i ruinane og reddar snart sin rake motsetnad, den spinkle og langhåra Ludvig, ein aktiv SV-ar som meinar han vart redda av sykkelhjelmen som han beheld på gjennom heile teikneserien. Jarle meiner dei er utsette for eit muslimsk åtak, Ludvig er sikker på at katastrofa skuldast klimakrisa. Desse to vandrar gjennom Oslo på flukt frå lasarskytande dronar som "ZAPLAFF"ar dei få overlevande etter dommedag.

Sidan Moderator gjekk som føljetong, er kvar side som ein klassisk Asterix eller Tintin, med tydelege poeng og utstyrte med ein "cliffhanger".  Flu Hartberg omtalar seg sjølv som ein politikknerd, mest oppteke er han av innanrikspolitiske debattar og nyhende. Moderator er ein heilstøpt actionfyllt teikneserie full av humor, det er ei postapokalyptisk forteljing om heltemot, politikk, religion, teknologi og Bjarne Melgaard.

Are Flaten
Lom folkebibliotek

24. aug. 2017

Viviann, fri

av Kari Bøge

Aschehoug, 2017


Gjennom indre monolog tenkjer og reflekterer hovudpersonen Viviann over livet. Om barndommen, kjærleiken til Simon og forholdet til venninna Lin. Minna frå barndommen er vonde. Ho følte seg utanfor, det var meir viktig å sjå enn å bli sett, å forstå framfor å bli forstått. Det gav ho kontroll men lite nærleik. Foreldra døydde i ei bilulykke då ho var 13 år. Ho og søskena vart buande hos ei tante og ein onkel. Simon som kanskje var den store kjærleiken lever no saman med venninna Lin.

Viviann bur i huset ho arva etter eksmannen Marius. Huset er stort og ho har sjølv ein liten leilegheit og eit atelier. Resten av huset er eit slags kollektiv der unge menneske får bu billig. Dette var eit prosjekt ho ivra for, men begeistringa for kollektivet er borte og ho har isolert seg.

Dette er ei stilleståande og fin forteljing om kvinneliv og relasjonar mellom menneske. Forholdet til Simon er eit sentralt punkt . Mangla Viviann motet til å kjempe for han? Kor viktig er det tilfeldige som skjer i livet?

Viviann, fri er den 6. boka om Viviann, Lin, Marius og Simon. Boka kan lesast som ein frittståande roman. Den fyrste boka, Viviann, hvit, kom ut i 1974.

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

16. aug. 2017

Brevet til Rosalin

av Øystein Orten
Samlaget, 2016


I ei bygd ved havet sit den gamle pensjonerte læraren Johannes og skriv eit brev til Rosalin, ei ung jente som er og blir eit mysterium gjennom det meste av romanen. Johannes lever eit stille liv, utan utstand med stort andre enn katten Pjusk, heimehjelpa Marianne og sambuaren hennar. Einast den lett mentalt tilbakeståande Asle på 40 år er innom huset av og til, ein mann Johannes og kona tok seg av gjennom oppveksten hans.

Johannes ber på ei stor sorg og vonde samvitskvalar som tyngjer han, men gjennom brevet får vi også innsyn i andre djuptgripande hendingar gjennom livet hans. Under skrivinga går det fram at det er viktig for han å skildre heile historia si, og han tek oss med heilt tilbake til yngre dagar i bestefaren sitt liv. Slik skriv han seg fram til den andre verdskrigen, som på sitt vis går att gjennom mykje av boka.

Gjennom ein vidunderleg nynorsk skriv Orten fram ei nydeleg, sår historie krydra med poetiske vendingar som kling godt i den velskrivne romanen. Først langt ut i boka får lesaren svaret på kven Rosalin verkeleg er, jenta Johannes skriv brev til etter alle desse åra, og slik bli spenninga i romanen utløyst og gjev svar på alle kvalane den gamle mannen har slitt med gjennom eit langt liv. Boka er ei lita perle som fortener mange lesarar.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

9. aug. 2017

En blå tråd

av Anne Tyler
Bastion forlag, 2017


Familien Whitshank – de hengivne og kjærlige foreldre Red og Ebby, deres fire barn og barnebarn, er en typisk amerikansk småborgerlig familie fra Baltimore. Det er ingenting oppsiktsvekkende ved den familien. Ingen av dem er berømte, ingen av dem kan påberope seg usedvanlig intelligens. Ikke noe bemerkelsesverdig med dem. Men som de fleste familier anser de seg for å være usedvanlige. Familiebedriften deres er godt ivaretatt. De står veldig nær hverandre og er svært stolte av det vakre huset sitt og vedlikeholdsferdighetene sine.

Anne Tyler presenterer for oss tre generasjoner av Whitshank-slekten. Først Red og Ebbys familie: en trofast sønn og den fortapte sønn, en ambisiøs søster og en rar søster, en streng og autoritær familiefar og en snill og familiekjær husfrue. Deretter deres eldste kjente ane, snekkeren Junior Whitshank og hans kone. Gradvis avslører forfatteren flere nyanser, nye enkeltheter og ukjente detaljer om familiemedlemmer og avdekker familiehistorien fra nåtid til fortid.

Bokas tittel refererer til en episode av forfatterens liv. Etter morens død skulle hun reparere fars skjorte. Da hun åpnet skapdøren for å finne en snelle med blå tråd, kom en trådsnelle trillende i hendene hennes. Det føltes nesten som om moren rakte den til henne som et slags hemmelig tegn. Det samme skjer med en av personene i boka og kan betraktes som en metafor for generasjons forbindelser.

Familien er det mest sentrale temaet i Anne Tylers forfatterskap. I de fleste bøkene sine skildrer hun hverdagslivet til vanlige amerikanere og beskriver dagligdagse familiehendelser med god ironi og medlidenhet. Inderlig og fortrolig forteller hun om familierelasjoner og ekteskapsforhold, om kjærlighet mellom foreldre og barn, om familietilhørighet og det å bli voksen, om hemmeligheter som finnes i enhver familie og historier som går i arv fra generasjon til generasjon. Hun skriver en rolig, realistisk prosa, upretensiøs og enkel både i form og innhold, men godt konstruert og slepen. Hun tar opp hverdagens hendelser og gjør dem til noe mer. Og hun har et talent for å forvandle en alminnelig historie til stor kunst.

Anne Tyler er en moderne amerikansk klassiker, Pulitzerpris-vinner og Bookerpris-finalist.

Oversatt av Svein Svarverud.

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek


31. jul. 2017

Kvinnen på Wildfell Hall

av Anne Brontë

Bokvennen, 2016


Denne romanen ble utgitt første gang i 1848, men er først nå oversatt til norsk. Anne Brontë er søster til de mer kjente Charlotte Brontë og Emilie Brontë, som har skrevet henholdsvis Jane Eyre og Stormfulle høyder.
Anne Brontë døde som 29-åring og rakk bare å gi ut to bøker. Denne ble først utgitt under pseudonym, mye på grunn av at romanen da den kom ble ansett som veldig feministisk.

Boka starter med at det flytter en ung dame med en liten sønn inn på det falleferdige godset Wildfell Hall. Det blir oppstandelse i den lille bygda, og det begynner å gå rykter om den unge damen, det er jo helt uhørt at en dame kan bo der alene uten noen mann ved sin side. Gilbert Markham som bor på nabogården blir kjent med den unge kvinnen, Helen, og får etter hvert følelser for henne. Men Helen kan ikke innlede noe nytt forhold og gir Gilbert dagboken sin slik at han skal forstå hvorfor. Gjennom dagboken blir så vi kjent med Helen og hennes liv fram til nå. 
Det viser seg at Helen har rømt fra et ekteskap som er veldig destruktivt, først og fremst for å «redde» sønnen.  Men dette er på 1800-tallet nærmest umulig og Helen møter liten forståelse. Landsbypresten mener det å forlate mannen er en krenkelse av hennes plikt som kone og at ingen ting kan forsvare en slik handling. 

Kvinnen på Wildfell Hall er en detaljrik bok som omhandler temaer som kjærlighet, tap, forsoning og tilgivelse. Problemstillingene er fortsatt veldig dagsaktuelle, selv om det er over 150 år siden den ble skrevet.

Boka er oversatt av Peter Fjågesund.



Bodil Vorkinn
Dovre folkebibliotek

25. jul. 2017

Allmenn teori om glemsel

av José Eduardo Agualusa

Bokvennen, 2017 


Som ung flyttar Ludovica Fernandes Mano eller berre Ludo, saman med systera og mannen hennar, frå Portugal til Angola. Det er nå urolege tider i Angola, og då Angola kjempar om frigjering frå Portugal, blir systera og mannen sporlaust borte. Ludo sjølv har heile tida frå ho var lita, vore redd for ope rom, og ho blir skremt av volden som skjer utanfor. Ludo murar seg inne i leilegheita, og kjem til å bli verande der dei neste tretti åra. Her dyrkar ho grønsaker på terrassen, jaktar duer, lagar mat og held varmen ved å brenne møbel og bøker. Ho tenkjer og reflekterer gjennom dagbokskriving, men når dagbøkene er utskrivne, blir veggane det beste alternativet. Ein ung gut klatrar ein dag opp til balkongen hennar – det forandrar alt.

Boka har ingen kronologi, men er på eit finurleg vis sett saman av fleire historier og røyster der Ludo er midtpunktet, men der forteljingane til saman utgjer noko større. Romanen kretsar rundt dette med einsemd og det å vere kjenslevar, om makt, kven og kva definerer kva som er sant og ikkje, og kva som skal og kan gløymast og ikkje, anten det gjeld som enkeltindivid eller eit samfunn, eit land. Sjølv om boka er skildra på dramatisk bakgrunn, blir ho likevel òg fascinerande og sanseleg gjennom tilnærminga si til språket og orda; ord om ord.

Boka vart nominert til Man Booker International Prize i fjor, og det av gode grunnar.
Omsett av Christian Rugstad

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek



Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...