22. nov. 2017

Et lite liv

av Hanya Yanagihara

Gyldendal, 2016


Et lite liv er Hanya Yanagiharas andre roman og en av de mest omtalte bøkene i USA i 2015. Boka ble oversatt til flere språk, nominert til en rekke amerikanske priser og ble en bestselger i mange land til tross for sine tunge temaer. Fysisk og psykisk vold, overgrep, sadisme, sykdom, selvskading er det bare noen av emnene som står sentralt i romanen.

Romanen begynner som en realistisk fortelling om ungdomsvennskap, en slags moderne parafrase over den klassiske historien om de tre musketer og deres brorskap. Arkitekten Malcolm, skuespilleren Willem, kunstneren JB og advokaten Jude er studiekamerater og venner for livet. Romanen er bygget opp rundt deres liv i New York hvor de fire kameratene prøver å realisere sine drømmer om karriere og suksess.

Etter hvert tar historien en annen vending og konsentreres om en av vennene - advokaten, matematikeren og logikeren Jude, den sjenerøse, den tapreste og den glupeste av dem. Han er foreldreløs, ble oppdratt i et kloster og kalt opp etter apostelen Judas Taddeus, skytshelgen for de fortvilte og fortapte. Judes fortid er full av gåter og avsløres sakte med hjelp av flere flashback. Handlingen skyter fart og stemningen blir mørkere idet fortellingen rulles opp og fortidens vonde hemmeligheter siver gradvis ut.

Romanen foregår i «vår» tid, strekker seg over 30 år, går tilbake til fortiden og tar slutt i vår nærmeste framtid. Fri komposisjon gir forfatteren mulighet til å hoppe frem og tilbake i tiden. Historien utspiller seg i velkjente amerikanske miljøer, men boka inneholder ingen konkrete politiske eller sosiale kjennetegn. Det er ikke de ytre hendelsene, men romanfigurenes indre liv og emosjonelle verden som danner denne fortellingen. Yanagihara blotter og vrenger deres sjeler. Detaljert og møysommelig beskriver hun karakterenes tanker, følelser og motiver.

Plottet bygges opp skarpt og ubarmhjertig. Hanya Yanagihara skriver usentimentalt og enkelt om helt ubegripelige ting. Hun skaper en helt usannsynlig verden, full av grusomhet og smerte, men veldig harmonisk, usammensatt og logisk. Ondskap, lidelse og urettferdighet er de absolutte konstantene i den verden på lik linje med godhet, medlidenhet og medmenneskelighet. Romanen åpner for mange slags lesemåter. Den kan leses som en bok om vennskap og kjærlighet, som en brutal homoroman, som en sterk historie om vold og overgrep, som fortellingen om kunstparadokser og matematikk. Eller en overveldende historie om barndoms traumer og sjelelige sår som aldri vil gro og ikke kan helbredes under et liv. Et lite liv ...

Oversatt av John Erik Ftydenlund

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek


10. nov. 2017

Erotika

av Inger Wold Lund

Cappelen Damm, 2017


Dette er en samling små erotiske tekster. Forfatteren, Inger Wold Lund, er billedkunstner og forfatter. Hun har hatt en rekke utstillinger både i Norge og utlandet. Hun er vant til å jobbe med kunst som kan være vanskelig å få øye på – og har laget en erotisk audioguide for t-banen i Berlin og en audioguide på Vigeland-museet i Oslo.
For en del år siden skrev hun noen erotiske historier. Disse leste hun inn på en lydfil, og så kunne folk komme til en tom leilighet og høre tekstene. Etter dette kunstprosjektet begynte folk å fortelle henne sine historier. Og denne samlingen er da en blanding av hennes egne tekster og historier hun er blitt fortalt.
Tekstene inneholder mye lengsel, sorg og savn, og er absolutt verd å lese. 

Her er et par smakebiter fra boka:

En gang. Sa hun. Gikk jeg forbi en mann jeg var så tiltrukket av at jeg uten å tenke meg om snudde meg og fulgte etter ham. Da jeg tok ham igjen, strøk jeg hånden over brystet hans og mot venstre skulder. Så dro jeg T-skjorten hans til siden så jeg kunne se blodårene. Jeg så ham i øynene før jeg flyttet meg bak ham. Så bet jeg ham i nakken. Og etterpå...? Spurte jeg. Etterpå gikk jeg min vei.

Når jeg sier jeg er ensom. Sa hun. Blir jeg spurt om jeg har tv.



Bodil Vorkinn
Dovre folkebibliotek

8. nov. 2017

Ting vi mistet i brannen

av Mariana Enriquez 

Gyldendal, 2017


Gjennom tolv noveller blir vi i denne boka med til Argentina, og det er inga snill reise gjennom Enriquez sitt Argentina vi gjer. Gjennom provoserande, direkte og brutale skildringar blir vi vitne til eit omsynslaust samfunn der fattigdom, kriminalitet og vald set standarden for kva eit kvardagsliv er, kva eit menneskeliv er. I novellene lev svart magi og overtru i sterk symbiose med den faktiske røyndommen. Her er urovekkjande forsvinningar, mord og sinnsforvirring, og alle detaljar tel (makabre såleis). Det er kort veg frå normal tilstand til total villskap. I «Pablito spikret spikeren (…)» høyrer vi om bussturguiden Pablo som er oppsett på historia om kanskje den mest berømte seriemordaren i Argentinas historie, Petiso med dei store øyro. Petiso kunne korkje lese eller skrive, han gjekk etter barn og dyr – han byrja å drepe i ein alder av 9 år, berre barnet sjølv. I «Huset til Adela» er ei ung jente sjalu på broren og nabojenta Adela når dei får lov til å sjå skrekkfilmar, men ikkje ho. Etter kvart blir dei tre oppsett på eit forlate hus i nabolaget, dei bestemmer seg for å gå inn i huset. Det utviklar seg fort til eit mareritt; huset summar, Adela skrik, og forsvinn – borte er ho. Som lesar kjenner du ei spenning, nesten ei suggererande kraft som vil dra deg inn til ein plass – ein plass du kanskje eigentleg ikkje vil vere. Du undrar kvar gong på kvar historia vil ende…

Ei mor og guten hennar forsvinn plutseleg i «Den møkkete gutten». Ei veke etter dukkar den døde kroppen opp… :  
«(…), akkurat der den største lyktestolpen sto, snudde hun seg. Hun lo og lyset avslørte at hun blødde fra gommene. – De fikk dem av meg! Ropet var til meg, hun så meg inn i øynene, med den grufulle gjenkjennelsen. Og så strøk hun seg over den tomme magen med begge hender og sa, høyt og tydelig: – Jeg ga dem denne og. Jeg lovte dem begge to.» (s.37).

Omsett av Kristina Solum.

Mariana Enriquez blir rekna for å vere ei av Argentinas beste og kanskje modigaste, unge røyster.

Ann Kristin Leirmo
Lesja bibliotek

2. nov. 2017

Så vakker du er

av Brynjulf Jung Tjønn
Cappelen Damm, 2013


Ei lita bok med stort innhald
Døden.
Det er sommar og alt er annleis.  Onkel Simon flyttar inn hjå Henrik og mora. Simon og Henrik har alltid hatt eit nært forhold, men no er Simon sjuk, veldig sjuk. Han er berre ein skugge av seg sjølv. Allereie første natta etter at han har flytta inn blir sjukdommen tydeleg, da ligg onkel Simon på badet og kastar opp, før han ligg livlaus på golvet. Simon har kreft og skal snart døy. Henrik som snart er ferdig med 10. klasse, tykkjer det er vondt å sjå at livet til onkelen ebbar ut.

Kjærleiken.
Medan onkelen ligg sjuk heime, kjem Kjersti attende frå Roma. Kjersti som kvilte hovudet på skuldra til Henrik rett før sommarferien. No er ho heime, og kva skjer no?
Det handlar om å gripe dei sjansane livet gir ein – og om at brått ein dag er det ikkje fleire sjansar å gripe.

Historia har ei fin veksling mellom sorg og glede, det stygge og det vakre.

Som alle gode ungdomsromanar, kan denne meir enn gjerne lesast av vaksne. Den kritikarroste boka har også fått Brageprisen.

God bok!


Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek

26. okt. 2017

Glimesteinar frå islandsk visetradisjon

attdikta av Johannes Gjerdåker

Samlaget, 2017


Eg hadde sjølv mine diktardraumar, og visekunsten hadde liksom alltid vore der for meg som for andre islendingar, ei gamal kone som kommenterte frå ein krok det som fór forbi.

Dette skriv Bergsveinn Birgisson i etterstevet til boka Glimesteinar frå islandsk visetradisjon som nå er å finne rundt om i alle bibliotek i landet. Boka er ei attdikting av islandske viser, eit arbeid som Johannes Gjerdåker starta med allereie på femtitalet da han var på Island. 

På Island står diktekunsta og visetradisjonen sterkt. Viseforma ferskeytla har vore dyrka sidan 1300-talet fram til i dag. Forma er velkjend for dei fleste islendingar som kan ei rekkje slike viser utanatt. Her blir det arrangert tevlingar i visedikting, visedikting er stundom fast programpost på radioen og tilveksten av nye viser er framleis stor. Her kan ein oppleva at ein professor i geologi brått stoppar opp i eit tv-intervju for å deklamerer ei vise han har laga om den omtalte saka, eller at ein nyheitsreporter på Dagsrevyen byrjar innslaget sitt om ein kvinnekjær president i Amerika med å sitere ei vise. 

Ulikt annan skjønnlitteratur høyrer visa til i alle samfunnslag. I denne samlinga bidreg husmødre, prestar, bønder, professorar og fiskarar i tillegg til ein god del frå diktarkanonen.

Gjerdåker har vore tru mot tradisjonen og teke vare på versemålet fullt og heilt, også når det gjeld den gamle studlasetning (bokstavrim) som islendingane brukar. Dette stiller store krav til sin omsetjar. Det overgår mi forståing korleis det er mogleg, seier Birgisson om denne glimesteinen av ei bok. 
Sjølv anbefaler eg ei lita vise eller ti kvar kveld.  

Gøymd i fred i fanget ditt
finst 'kje meir å sakna;
berre eitt er ynsket mitt:
aldri meir å vakna
(Ásta Sigurđardóttir frá Álfaíma)

Rita Mundal,
Lom folkebibliotek


18. okt. 2017

Malerens muse

av Lisa Strømme

Malerens muse er en historisk roman med handling fra Åsgårdstrand sommeren 1893. Lisa Strømme kombinerer fakta og fiksjon i denne mulige historien bak Edvard Munchs maleri Skrik.

Bokas hovedperson er Johanne Lien som gjennom sommerjobb som hushjelp hos familien Ihlen blir venninne med deres yngste datter Regine, kalt Tullik. De vikles inn i en dramatisk kjærlighetshistorie som skal være inspirasjonen til flere av Munchs mest kjente verker, bl.a. Skrik. Romanen nevner 19 av dem. Både Johanne og Tullik får streng beskjed om å holde seg unna kunstnerens hus, men ingen adlyder. De lever et dobbeltliv med hemmeligheter og løgner for å forsvare hverandre. Munch blir sett på som sær, mørk og litt farlig av mange. De forstår ikke bildene hans som virker kaotiske og voldsomme. Men Tullik trekkes mot ham av forelskelse og Johanne får lov til å male i hans atelier. De blir selvfølgelig oppdaget.

Romanen gir også et innblikk i Edvard Munchs liv. Han er preget av psykisk sykdom og av sin søster Ingers sykdom. Hans malerier er ikke studier av virkeligheten, men av følelser. Han maler sorg og angst, lengsel og begjær, døden, livet og kjærligheten.  

I tillegg er romanen en hyllest til kunst generelt. Hvert kapittel har navnet etter en farge og innledes med et sitat fra Goethes fargelære. Farger forekommer også ofte i språket.

Bokas engelske tittel, The Strawberry Girl, peker på et av Hans Heyerdahls malerier som forestiller ei jente med nyplukkede jordbær. Johanne plukker bær som hun selger til sommergjestene på torget i Åsgårdstrand. I romanen bor Hans Heyerdahl i huset til Johannes familie hver sommer. De leier ut for å tjene penger og bor selv i en primitiv fiskerhytte.

Lisa Strømme bor nå i Norge, men er opprinnelig fra Skottland. Derfor ble originalen først utgitt på engelsk i 2016. Oversatt til norsk av Jarle Tollefsrud og utgitt av Vigmostad & Bjørke i 2017. 349 s.

Dovre folkebibliotek
Eldbjørg Nyborg



11. okt. 2017

Alt det lyse og alt det mørke

av Brynjulf Jung Tjønn
Cappelen Damm, 2017


Ei historie om omsorgssvikt
Romanen startar med at hovudpersonen Vibeke skal møte dottera Hildegunn etter fleire år. Vibeke er innlagt på psykiatrisk institusjon, og ho mista omsorga for Hildegunn då ho var lita. Litt etter litt får vi greie på kvifor alt gjekk som det gjekk for 15–20 år sidan.
Vibeke veks opp med aleinefaren på ein liten stad. Trass i at faren har eit alkoholproblem, strevar og ikkje får dreis på yrkeslivet, er han ein god omsorgsperson. Då faren har fått oppdraget med å byggje den nye kyrkja i bygda, ser livet ut til å ordne seg for dei. Men - ein ekkel, fordømande peikefingermoralist av ein prest set ein stoppar for byggjeprosjektet. Utan eit ord eller forvarsel forlét faren veslejenta og bygda for godt.

Vibeke måtte flytte til den ugifte tanta si, men ho lengtar heile tida etter faren som ho forgudar. Historia har eit poetisk og sanseleg språk.

«Eg følgde etter han til sagbruket. Det var rim på bakken, skoa mine var sprukne i tuppen, frosten beit på tærne, men eg brydde meg ikkje så lenge eg fekk traske etter far. Frostrøyken frå munnen vår likna på snakkebobler, sjølv om vi gjekk der tause, fylte eg ord inn i desse snakkeboblene, eg fylte inn samtaler mellom oss, alt det eg ønskte vi kunne seie til kvarandre, men som vi ikkje sa. Som at du, far, er den viktigaste personen i livet mitt, viss du forsvinn, veit eg ikkje kor eg gjer av meg."

16 år gammal får Vibeke sjølv ei dotter, og etter kvart flytter ho til barndomsheimen. Men så bryt ho saman. Ho dreg ut i skogen og utfører ei handling som fører til at ho blir teke i forvaring og mister kontakten med dottera.

Alt det lyse og alt det mørke handlar om å forstå og leve med fortida - formidla i eit svært vakkert språk. God bok!

Brynjulf er ein prisløna forfattar. I 2013 fekk han Brageprisen for ungdomsromanen «Så vakker du er».

Sigrun Eide
Skjåk folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...