18. jul. 2018

Alt inkludert

av Marit Eikemo

Samlaget, 2015


Agnes flytter med datteren sin Maja på 6 år til en hybel. Uten møbler og bagasje møter de opp for å få nøkkelen av huseieren. Han er veldig forundret over manglende eiendeler og informerer at hybelen er tom.

«- Når kjem flyttelasset ditt? sa han. - Eg har ikkje noko flyttelass. Eg har berre dette, sa eg  og peikte mot dei to koffertane. - Berre det? Han såg granskande på meg. - Det er veldig uvanleg at folk ikkje har noko, sa han»

Agnes føler seg litt utilpass og for å unngå granskende blikk, dikter hun opp en historie om et flyttefirma som ikke har møtt opp til avtalt tid og er muligens på tur til utlandet nå. Huseieren synes synd på henne og vil hjelpe til. Han utbetaler depositum, slik at Agnes kan kjøpe møbler.

I løpe av historiens utvikling blir vi kjent med naboene til Agnes og diverse andre personer, som dukker opp gjennom finn-annonser og nabohjelp. Bl.a. hører vi om en bloggmamma, som begynte å skrive innleggene sine for å vise fram livet og hjemmet sitt. Pga økende interesse av leserne, begynte hun etter hvert å føle seg mer og mer presset til et innholdsrik og spennende liv. Feriene sammen med datteren blir bare tilrettelagt til blogginnleggene og må derfor være ekstra spesielle og dokumentert med mange bilder for å vise fram. Datteren blir lei og vil ikke lenger være med. Presset blir så uutholdelig for moren, at hun bryter sammen i samtale med Agnes.

Skolestart til dattera Maia nærmer seg og det blir stadig flere løgner og forklaringer.
Spørsmålet dukker opp om hvor vidt vi mennesker eier tingene våre? Eller eier tingene våre oss? Behøver vi å eie noe i det hele tatt eller eier vi bare for å vise fram hva vi har?

Yvonne Holseth
Dovre folkebibliotek

6. jul. 2018

Nini

av Lars Lillo-Stenberg

Gyldendal, 2018

Skynd deg hjem.Tenåringen din trenger deg, stod det på plakater på t-banen i Oslo for noen år sida. Budskapet var at tenåringer trenger sine foreldre, selv om de ikke er små lenger. Denne oppfordringen kan renne en i hu når man leser boka om Nini Stoltenberg. Thorvald Stoltenberg er en sørgende far som ønsker at minnet om datteren skal holdes levende. Han kontakter Lars Lillo-Stenberg som sier ja til oppgava etter en del fundering. Lillo-Stenberg har aldri skrevet ei bok før. Det blir en til tider litt underlig bok dette, med veldig mye redegjørelser om på hvilken måte Lillo-Stenberg jobber for å få skrevet boka. Hva slags mat han spiser undervegs og så videre.

Men først og fremst så er dette ei så utrolig sørgelig historie. Det som man stadig må spørre seg om når man leser denne boka er, hvordan kunne det gå an å være så totalt uinteressert i det ens barn på 14 år driver med? Hvordan kan man tillate at ei jente på 10-11 år fikk lov til å bli med sine storesøsken på fest, helt uten voksen tilstedeværelse og med servering av alkohol og røyking av hasj? I en alder av 14 år var Nini Stoltenberg en dreven hasjrøyker. Hvordan denne hasjen ble kjøpt og finansiert er ikke noe tema, selv om kjøp og besittelse av hasj vel var ulovlig da også. Hvordan kunne Nini Stoltenbergs foreldre melde seg så helt ut av det ansvaret man har som foreldre? For Thorvald Stoltenberg så var det enn prinsippsak at unger skulle ha total frihet, står det i denne boka, for det hadde han hatt som barn. Men denne friheten framstår jo som mangel på omsorg. Da Nini Stoltenberg etter mangfoldige år med narkotika omsider ble definert som narkoman, så våkna far Thorvald, og satte uendelig mye inn for å hjelpe henne, uten å lykkes. Moren Karin framstår derimot som svært lite engasjert i yngstebarnet.

Boka består av referat av intervjuer med mange av Ninis venner fra forskjellige perioder i livet, i tillegg til referater av flere samtaler med Ninis far og søsken. Det er spennende og interessant å lese mye av dette. Det blir mye intern informasjon om livet på Vestkanten i Oslo. Noen av oss husker hvor vakker Nini Stoltenberg var da hun jobbet et halvt år i tv-en på begynnelsen av 1990-tallet. Når man så henne igjen da hun stod offentlig fram som narkoman utover på 2000-tallet, så var det jo bare et så forferdelig trist syn å se henne. Det er ikke noen reklame for narkotika dette.

I historien om Nini Stoltenberg så gjentas det flere ganger hvordan alle de fire andre i familien hadde så vellykka karrierer, og at det er så uforståelig med Ninis tragiske liv. Men kanskje det ikke er uforståelig? Kanskje det nettopp var derfor Nini Stoltenberg endte opp som hun gjorde. Ikke som en motsetning til de andres liv med sine karrierer, men som et resultat av dette?

Hvis du vil vite mer om livet i disse kretsene i Oslo, så kan du lese denne boka.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket

4. jul. 2018

Kvinner i kamp : 150 års kamp for frihet, likhet, søsterskap!

av Marta Breen 

Cappelen Damm, 2018


Tegneserien Kvinner i kamp er et samarbeid mellom forfatter Marta Breen og illustratør Jenny Jordal. De har skrevet en rekke feministiske bøker sammen som har blitt godt mottatt i Norge, denne boka har og suksess i utlandet.
Dette er en bok alle burde lese, både kvinner og menn. Den tar for seg kvinnekampen verden over, fra den startet og til i dag. Den har kort og enkel tekst som gjør at den passer både for voksne og den yngre leser. De gode illustrasjonene gjør at et alvorlig tema blir tatt opp på en humoristisk måte.
Hvordan har kvinner kjempet for å få rettigheter og likeverd?
For 150 år siden hadde kvinner få rettigheter. De fikk ikke ta utdanning, stemme ved valg, jobbe eller bestemme over seg selv. Fra man ble født til man giftet seg var det far som bestemte, og når man giftet seg ble man mannens eiendom. De fleste fikk ikke velge ektemann selv, og skilsmisse var det bare mannen som kunne få.
Et av de viktige temaene i boka er retten til å bestemme over sin egen kropp, prevensjon og abort. Abortloven er et tema som stadig er oppe til diskusjon.
Kvinner i kamp tar for seg flere av kvinnebevegelsens dramatiske kamper, fra kampen mot slaveri til dagens me too-debatt. Likestillingsdebatten er fremdeles brennende aktuell i våre dager.

Tonje Alstadnes
Lom folkebibliotek 

22. jun. 2018

Gauphosta

av Bjørnar Bergem

Gyldendal litteratur, 2017


"Døkk hatte eti grønnsaken. Døkk har bærre søtti utafor Esson og sylta opp magafettet. Satanista kom uinvitert på middag og satte seg i den bæste stolen og tok det møreste stykket tå æljen. Ingen protesterte. Ei tøs spredde fitta i satanistkjerra og hu gjekk fri. Benskjøre små drittunger. Du er dæskøtten meg den verste. Dom kverka katta di og å gjorde du? Ittno."

Bjørnar Bergem sin debutroman er heilt vill. Språket er hardbarka og på Østerdalsdialekt, det er rått og brutalt, humoren er svart som ei novembernatt. Vi fylgjer eit knippe vanskjøtta barn og ungdom frå fattige og dysfunksjonelle familiar. For dei unge er det om å gjera og ikkje bli eit mobbeoffer, det er lett å få kallenavn. Gauphosta rir bygda, og dei fleste som får han døyr. Kvar kjem sjuka frå, er det dei nyinfløtta satanistane som står bak? Partering av dyrelik, ildspåsetting, død og særleg ein stygg valdtekt av ein ung gut, gjer dette til ei bok som kan skremme vatnet av dei som er litt lettskremde. 


Are Flaten
Lom folkebibliotek

14. jun. 2018

Her hos de levende

av Levi Henriksen

Gyldendal forlag, 2017

”Halvbroren til faren min skjøt seg i et bryllup i romjula rett etter krigen, men det er ikke den historia jeg skal fortelle nå. Heller ikke om hva som skjedde den kvelden pappa gikk for å slå i hjel stefaren sin (...),”

Her hos de levende er Levi Henriksens nyeste bok. Det er en bok med faren hans sin historie som bakteppe og med en fiktiv Henriksen som kan minne om Levi Henriksen selv, uten at det er en selvbiografisk historie.
Henriksen, bokens hovedperson, har tatt seg inn i huset som faren, Hermann, bygde med sine egne hender. Henriksen er i et vippepunkt i livet. Han har kuttet kontakten med kone og barn og for så vidt med hele verden. Med to gamle malerier som farfaren lagde og farens gamle 7de sans forsøker han å finne ut av hvem faren egentlig var. Han som arbeidet i skogen, hoppet lengst på ski og som la planer om å drepe stefaren sin da han var ung. 

Dette er den første boken av Levi Henriksen jeg har lest. Jeg vet ikke hvorfor jeg ikke har plukket opp noen av bøkene hans før, for jeg liker boktitlene hans utrolig godt. Tittelen på denne boken «Her hos de levende» passer godt på denne historien synes jeg. Hermann Henriksen og hans historie påvirker de levende, også etter at Hermann er død. Samtidig som bokens hovedperson har tatt en pause fra livet for å finne seg selv, og for å pusle sammen historien om faren uten forstyrrelser og uten å bli kontaktet av hverken familie eller andre. 

May Britt Josten
Sel bibliotek

7. jun. 2018

Finna kyrkjedøra i meg

av Per Helge Genberg

Vigmostad Bjørke, 2018



"Sommarnatt; eg ligg og ser innover i rommet. Livet, slik det skal bli, teiknar seg av i kubikkmetrane med luft mellom meg og den bortaste veggen. Eg har nett fylt tretten år og skulle ikkje måtta gå inn hit. Inn i vissa. Inn på vegen over fjell, varda med einsemd."

Hovudpersonen i denne romanen vaks opp på ein gard langt frå andre. Utan sysken og lite vant med andre barn var det ikkje så lett i finne seg til rette saman med dei andre på skulen.
Han oppdaga tidleg at han var homofil,  i ei tid da dette var veldig skambelagt. Og med ingen å tru seg til.

Men alt er ikkje trist. Dette er også ei forteljing om kjærleik, gudstru og bondens forhold til gard, jord og dyr.

Ein fin, liten sjølvbiografisk roman med mykje innhald på og mellom linjene.



Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek




1. jun. 2018

Premien for alt

av Ingvild Holvik
Samlaget, 2017

Mali Fredrikke Sjursen er ei aldrande dame omgjeve av sine næraste, men som likevel kjenner på einsemda og angsten i det å bli gammal. Kroppen er i forfall, ho er redd for å dette, fryktar ho skal tisse på seg før ho når fram til klosettet, og ho dregst med vonde tankar frå oppveksten og vaksenlivet. Før Mali vart fødd, mista foreldra ei dotter, og heilt frå ho var lita har Mali hatt ei kjensle av at ho berre var ei erstatning for den systera som døydde. Saknet av denne systera ho aldri fekk møte følgjer henne gjennom heile livet. Fosterbroren ho får seinare i barndomen blir plassert på ein skule for vanskelegstilte elevar på Lægerøya, der tilhøva seinare skal vise seg å vera kritikkverdige. 

Sjølv hadde Mali fleire abortar før ho vart mamma, og då sonen Thomas endeleg vart fødd, var han "premien for alt". Ho misser derimot også kontakten med Thomas når han veks til, og nok ei tung livsrøynsle lyt ho bere med seg vidare.

Romanen ber preg av indre monolog, der fortid og notid går i kvarandre medan Mali sit og tenkjer attende på livet som var medan ho tek seg ein røyk. Etter ein luftvegsinfeksjon blir ho innlagt på ein pleieheim, og får der vanskar med å innrette seg rutinane og den nye kvardagen. 

Holvik skriv meisterleg godt og nært om alderdom; det er både sårt og humoristisk, intelligent og gjenkjenneleg, og boka gjev eit intimt og viktig portrett av eit levd liv, der det usagte blir liggjande og ulme mellom menneske som står kvarandre nær. På mange vis ei bok som har parallellar til Det gode vi ikkje gjer av Ragnhild Kolden, sjølv om temaet er eit heilt anna. Verkeleg ein roman som bør nå fram til mange!

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...