15. jan. 2019

Millie Birds bok om døde ting

av Brooke Davies

Vigmostad Bjørke, 2016


Millie Bird er ei 7 år gammel jente med røde gummistøvler. Etter at hun fant nabohunden Rambo død i veikanten, lagde hun en bok om døde ting. Rambo ble nr.1
Nr.2 ble en mann som ble påkjørt mens Millie var til stede. Så fant hun en død edderkopp og så døde bestemoren… Lista blir lengre og lengre, til hun har skrevet ned 27 døde ting.
Nr.28 ble pappaen som døde av kreft. Moren hennes takler ikke døden og tar med Millie til nærmeste kjøpesenter og forlater henne i undertøysavdelingen. Hun lover å komme straks tilbake. Millie venter tålmodig på henne i flere dager, men moren er forsvunnet. Før kjøpesenterets politi kan overlevere henne til barnevernet, rømmer Millie hjem og setter i gang med å lete etter mammaen.
Letingen fører henne til nabodama Agatha Pantha. Hun er 82 og har mistet ektemannen sin for 7 år siden. Agatha har siden den dagen hun har blitt enke, ikke forlatt huset sitt. Hverdagen er nøye strukturert inne i huset og hun fyller stillheten med å rope fornærmelser etter de som går forbi huset.
Videre møter Millie på Karl. Han er 87 år og har jobbet som touchspesialist. Yrket hans ble en lidenskap. Hjemme pleide han å taste kjærlighetsord på huden til sin kone. Etter at hun døde, havnet Karl på gamlehjem. Han klarer ikke å finne seg til rette og rømmer. Skjebnen fører han til Millie og Agatha og på letingen etter moren, lærer de sammen om alderdommen, døden og livet.

En historie som går rett inn i hjertet og som er både trist og morsom. Vanskelig å legge fra seg. En fantastisk leseopplevelse!

Brooke Davis jobber som bokselger i Perth. Millie Bird er hennes debutroman.
Hun har vunnet følgende priser: ABIA Award for General Fiction Book of the Year,  ABIA Award for New Writer og  iBooks Fiction Book of the Year.

Oversatt av Geir Uthaug.

Yvonne Leonhard
Dovre folkebibliotek

4. jan. 2019

Utenfor er hundene

av Gunnar Staalesen

Gyldendal, 2018



Gunnar Staalesen og Varg Veum er gode gamle venner for mange. Men ikke alle kjenner til Varg Veum og hans univers. Kanskje du vil gjøre et forsøk?  Den første boka om Varg Veum kom i 1977, og siden har bøkene om privatetterforsker Veum fulgt sin egen kalender. I den siste boka, som altså ble utgitt høsten 2018, så har vi i boka kommet fram til 2005. Bøkene kan leses hver for seg, så det går fint an å begynne med denne siste, hvis du har lyst til det.


Det er herlig å befinne seg i Varg Veums verden. Varg Veum er lokalisert i Bergen, og det er alltid masse Bergensstoff å glede seg over som en ekstra bonus. Gunnar Staalesen og Varg Veum har i tillegg helt klart et samfunnsengasjement. Gunnar Staalesen trekker i intervjuer alltid fram sin beundring for Amalie Skram. Og vi kan merke dette blikket på, og for, de små og utsatte også i Gunnar Staalesens egne bøker. Det som ellers alltid er en sann svir i disse bøkene, er Varg Veums fantastiske beskrivelser av alt han ser og registrerer. Bøkene er skrevet i jeg-form, så det er Varg Veum selv som forteller. Bøkene har herlige språklige godbiter, som sukkertøy å sutte på, man kan sitte og humre for seg selv når man leser, eller som jeg gjorde, hører som lydbok i bilen


Tittelen i den siste boka, "Utenfor er hundene" er direkte hentet fra Johannes åpenbaring, 22.15: "Men utenfor er hundene og de som driver med trolldom, og de som driver hor, morderne, avgudsdyrkerne og alle som elsker løgn og taler løgn." 

Og det er noen fryktelige barneovergripere vi møter i denne boka. Slutten av boka, der overgrep blir begått, er veldig ubehagelig. Særlig siden man jo så inderlig godt vet at det som beskrives her ikke er noe som bare har blitt funnet på i ei kriminalbok. Slike grusomme overgrep har skjedd, og skjer, i virkeligheten, begått av tilsynelatende riktig så hyggelige og normale familiefedre.

Ellers kommer det inn noe helt nytt i denne boka: Varg Veum etablerer samarbeid med advokat Svend Foyn i Tønsberg, hovedpersonen i Jan Mæhlums kriminalbøker. Det var en morsom og uventa overraskelse.

I mange år har det vært Lasse Lindtner som har lest inn bøkene om Varg Veum som lydbok. I Utenfor er hundene møter vi en ny innleser: Bjørn Willberg Andersen. Det var han som spilte Varg Veum i Radioteatret sine dramatiseringer av endel av disse bøkene. Det var veldig behagelig å høre på Andersens opplesning, så det kan helt klart anbefales å høre denne boka som lydbok også.


Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket








27. des. 2018

Til minne om forfatteren Arto Paasilinna



Arto Paasilinna 1942 -2018




15.oktober 2018 døde en av Finlands fremste forfattere.
Arto Paasilinna  har en stor litterær produksjon bak seg. I 1972 debuterte han som skjønnlitterær forfatter, men fikk det store gjennombruddet i 1975 med Harens år.
Han ble etter hvert oversatt, og i dag kan du få bøkene hans på bortimot 50 forskjellige språk.
Det tok mange år før han ble oversatt til norsk, men nå er en rekke av bøkene hans tilgjengelige for oss.

Noen av bøkene hans her:
Harens år
Den ulende mølleren
De hengte revers skog
Kollektivt selvmord

Flere titler vil dere finne på biblioteket.

Med sin mørke penn tok han alvorlige temaer og satt dem i en kontekst som gjør at du kan le så tårene triller, samtidig som du kan kjenne den lille klumpen i magen.
Svart humor fra en mann som våget å dele galskapen sin med oss lesere.

God lesing! Og takk Arto, for ordene, setningene og timene med bøkene dine!


Sel bibliotek





20. des. 2018

I min fars hus

av Ingegerd Henriksen
Juritzen forlag, 2018


Å lese om den fem år gamle jenta Catharin i denne boka gjorde forferdeleg vondt, og ekstra brutalt når ein veit at forfattaren byggjer forteljinga på eigne opplevingar. Ingegerd Henriksen debuterer i ein alder av 70 år med ei sterk og viktig bok om seksuelle overgrep mot barn.

Far til Catharin utdannar seg til prest, men heime er han ein grusom overgripar som misbrukar den vesle dotter si frå ho er bitte lita. Mora framstår som eit maktstole vitne til overgrepa, men grip aldri inn, på lik line med dei mange andre som har mistanke om at eitkvart er veldig gale i presteheimen. Berre saman med besteforeldra kjenner Catharin seg trygg, og då ho får ei veslesyster, tek ho på seg ansvaret for å verne veslesystera mot dei grove overgrepa ho ser faren også vil gjere mot babyen.

Romanen er fortalt gjennom eit naivt, barnleg språk i forteljarstemma til velse Cathrin, som er livredd ho ikkje får fylle seks år;
"Kanskje jeg kan late som jeg er mer enn fem år; kanskje jeg kan late som jeg er Maja. Kanskje far ikke dreper meg da, og jeg blir seks år." (s. 28-29)

Ei urovekkjande historie om ei jente ein ikkje gløymer, ein roman om eit fælsleg viktig tema. Lett å lese, vond å fordøye, og uhyre viktig å snakke om!

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek




12. des. 2018

Ferdig med ting

av Prableen Kaur
Cappelen Damm, 2018


Ilone studerer psykologi. Hun har avsluttet et vondt forhold med Thomas og når hun møter Benjamin sliter hun med å føle at hun fortjener kjærligheten hans og det å ha det godt.

I boka følger vi Ilone og Benjamin sin historie. Samtidig får vi bruddstykker av det som skjedde mellom Ilone og Thomas. Vi får også tilbakeblikk til Ilones barndom. En tid da hun var lykkelig og alt var lettere.

Ferdig med ting er en roman om å ikke synes at en fortjener gode ting, og å ikke tørre å ha det godt. Det handler om angst og det å prøve å komme seg videre og bli ferdig med ting som har skjedd.

Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i historien og kan absolutt anbefale den, kanskje særlig til unge jenter.

May Britt Josten
Sel bibliotek

4. des. 2018

Landsbyen

av Juli Zeh

Gyldendal,  2017


I romanen Landsbyen blir vi kjent med dei som bur i Unterleuten, ein liten fiktiv plass på landsbygda i Brandenburg utanfor Berlin. Dette området var ein del av det gamle DDR. Etter Berlinmurens fall i 1989 flytta mange hit frå Vest-Tyskland, mange av dei på grunn av den uberørte naturen med mange sjeldne fugleartar.

Her lever dei rundt 300 innbyggjarane sitt eige liv. Skjer det noko, ordnar dei opp i ting sjølve og kontaktar ikkje politiet. Sommaren 2010 blussar gamle konfliktar opp når det kjem planar om ein vindmøllepark ved landsbyen. Jorda blir plutseleg mykje verd og to av dei som har størst eigedom frå før manglar akkurat den biten som er nødvendig for å byggje. Og eigar av den jordlappen er den kyniske og hestegale Linda Franzen.

Dei andre personane vi blir kjent med viser korleis det er å bo i ein liten by der alle kjenner alle og der familiebanda er sterke. Det skjer forferdelege ting og hemmelegheiter blir avdekt.
Boka er innhaldsrik med mange personar å halde styr på, ho er spennanda og humoristisk.

Omsett frå tysk av Eivind Lilleskjæret.

Juli Zeh er forfattar og jurist og debuterte i 2001 med samtidsromanen Ørn og engel. Ho har fått mange prisar for bøkene sine , m.a. Per Olov Enquists pris i 2005 og Hildegard von Bingen-prisen i 2015.

Hanne Gran
Skjåk folkebibliotek

26. nov. 2018

Tre vegar til havet

av Brit Bildøen
Samlaget, 2018

Ei kvinne går og sparkar i lauvet og pratar halvhøgt med seg sjølv med sint stemme. Etter seg dreg ho ein trillekoffert med ein daud katt. Katten plasserer ho på trappa hjå mannen som ho kallar Staten. Ho har overvaka Staten og kona hans i fleire veker nå. Katten skal vera eit varsel. Staten skal ikkje kjenne seg for trygg.

Ei kvinne går og ventar på eit brev. I fleire år har ho venta på dette brevet. Ein dag ligg det i postkassa med logoen Bufetat region øst. Ho vurderer å vente med å opne det til mannen kjem heim frå jobb. Men ho har venta så lenge og riv opp konvolutten. Overskrifta lyser mot ho:
Avslag på ny søknad om forhåndssamtykke til adopsjon av barn fra utlandet etter fire år. 

Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Ho bur einsleg, held seg for det meste for seg sjølv, omset bøker frå fransk og jobbar deltid på fuglestasjonen der ho ringmerkar fuglar.

Desse tre historiene i Brit Bildøen si nye bok, Tre vegar til havet, vev seg fint saman til ei gripande og sår forteljing om det å ikkje kunne få eit etterlengta barn. Det er ei truverdig framstilling av kva som kan skje eit elles fornuftig menneske når draumen raknar og ein står liten og hjelpelaus overfor ei overmakt ein ikkje kan få has på. Vi får ta del i forventninga som brest, sorga, sinnet og desperasjonen som følgjer. Det vonde blir skildra i eit finstemd språk på ein omsynsfull og lite påtrengande måte. Dette forsterkar det heile og vekkjer trongen til å gå inn i boka og varsamt omfamne den barnlause kvinna. Boka er like fin og forseggjort inni som utanpå. Omslaget som står godt til innhaldet, er laga av Stian Hole. Tre vegar til havet er ei bok eg kjem til å bera med meg lenge.

Rita Mundal
Lom folkebibliotek
Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...