12. jul. 2017

Piken med fingerbølet

av Michael Köhlmeier
Bokvennen, 2017

Seks år gamle Yiza, i utgangspunktet namnlaus, blir plukka opp frå gata og plassert på ein barneheim. Språket er framandt for henne, og ho er livredd for politiet utan å eigentleg vite noko om kva politiet er eller kva dei gjer. Ho rømmer ganske fort frå barneheimen saman med to gutar, den litt eldre Schamhan og Arian, som er meir på alder med Yiza. 

Schamhan blir arrestert av politiet, og dei to heimlause borna må svoltne, skitne og utslitne klare seg sjølve i snøslaps og bitande kulde. Dei finn fort ut korleis dei skal unngå å vekkje merksemd i gatene, m.a. ved å bere ein stor presenning mellom seg. Slik ser det ut som om dei er opptekne med eit oppdrag einkvan har gjeve dei, og dei får såleis gå i fred.

Köhlmeier skriv hjarterått og smertefullt om eit brennaktuelt tema som gjer djupt inntrykk. I denne vesle perla av ein roman ser vi bitar av ein vanskeleg flyktningeproblematikk gjennom augo til eit uskuldig, lite barn. Lesaren ser borna utanfrå, men kjenner kulden, svolten og lorten på kroppen gjennom dei konkrete og nære skildringane av den uuthaldelege situasjonen dei rettslause, små flyktingane må overleve i. Yiza og Arian lever med lesaren lenge etter at boka er lesen. Ei viktig og naudsynt bok som burde fange mange si interesse.

Den østerrikske forfattaren har ein stor produksjon bak seg, og har motteke fleire litterære prisar.

Boka er omsett av Stein Dahl Mathisen.

Merete Byrøygard
Lom folkebibliotek

5. jul. 2017

Jeg så alt

av Kirsti Blom

Oktober forlag, 2013

På slutten av 1700-tallet skakes Spania av voldelige politiske omveltninger, rigid religiøsitet, brutal hungersnød, ville vertshusnetter, mord på søppeldyngene i mørke bakgater og ran langs sølete landeveier. Parallelt med elendigheten glitrer juveler, briljanter, rubiner og safirer ved hoffet og hos andre mektige som bærer kniplinger og fløyel.

I 1789 blir Francisco Goya valgt til hoffmaler. Hans begavelser er ikke tilpasset tidens kunstidealer. Han maler alt han ser enten det er stygt eller pent, skjønt eller forferdelig, godtfolk eller uhederlige. Han maler svinestiene, møkka og dritten i rødt, blått og gult eller med dystre farger og grove penselstrøk. Han er samtidig en av de mest ettertraktede portrettmalere blant kongelige og adelige. Han regnes som den moderne kunstens far.

I romanen følger vi Goyas privatliv fra barndom som sønn av en forgyller, gjennom ungdom og voksenliv med kone, elsker, elskerinner og friske fester, i tung sorg for hvert barn som dør av svakhet, pest eller ukjent årsak til alderdom med døvhet og dårlig syn. Han levde fra 1746 til 1828. 

Jeg så alt er både en historisk roman og kunstnerroman. Stilen er intens og fortettet med et driv uten dødpunkter. Jeg hadde en fargerik leseopplevelse.

«Og gult av alle slag, det dro forbi øynene, brant, men det grønne også, falmet, irrende eller gjennomskinnelig, nesten sort noen ganger, og deretter oppdaget han brunt, varmt, slik som sauene og geitene, og rødt, grålig. Blåfargen, hvor kom den fra? Kanskje var det avskallinger, nedfallsflak av himmel hilst og her. Også det blodrøde fantes, stadig vekk, når solen gikk ned, når moren kysset ham, …»

Kirsti Blom debuterte i 1972 og har gitt ut flere romaner, dikt, noveller og en rekke bøker for barn og ungdom, deriblant faktabøker om dyr og natur i Arktis. Hun har en spesiell kjærlighet til Spania og har skrevet både romaner og dikt derifra.

Utgitt på Oktober forlag 2013. 394 sider.

Eldbjørg Nyborg
Dovre folkebibliotek

20. jun. 2017

Paris er alltid en god idé

av Nicolas Barreau

Cappelen Damm, 2017


"Paris er alltid en god idé" av Nicolas Barreau

Rosalie elsket fargen blå. Det hadde hun gjort hele livet. Og nå hadde hun levd i tjueåtte år.
Slik starter historien om Rosalie Laurent, som er en stolt innehaver av en papirbutikk i Paris. De mest populære varene i butikken er Rosalies egne ønskekort, unike for hver enkel kundes egne innspill og ideer.
Så en dag kommer en eldre herre inn i butikken hennes. Mannen er ingen ringere enn barnebokforfatteren Max Marchais, en fransk versjon av Roald Dahl. Etter tjue år har Max endelig bestemt seg for å skrive en ny bok som skal hete "Den blå tigeren" - og han ønsker at Rosalie skal illustrere den.
Noen måneder senere, kommer den amerikanske litteraturprofessoren Robert Sherman stormende inn i butikken hennes og beskylder dem for å ha stjålet historien. Han hevder hardnakket at "Den blå tigeren" var hans egen mors historie.
I hjerte sitt ønsker Rosalie å tro Max på at det var han som skrev historien, men når hun, sammen med Robert, begynner å grave litt dypere, avdekker de sannheter hun aldri hadde forventet. Dessuten forandres deres noe motstridende forhold seg til et vennskap og gryende romantikk.

Boka er oversatt av Miriam Claire Lane.
Dette er absolutt en bok du kan kose deg med i sommer, enten du sitter hjemme eller ligger på stranden. Jeg besøkte Paris for et par år siden, og etter å ha lest denne boken fikk jeg virkelig lyst til å reise tilbake.


Rita Ulen
Sel bibliotek

Hjertet er en ensom jeger

av Carson McCullers

Aschehoug, 2016

Sørstatane på 30-talet. Døvstumme John Singer bur saman med ein annan døvstum, den matglade grekaren. Men når grekaren blir sjuk og havnar på mentalsjukehus, må Singer byrje tilvera på nytt. Så blir han kjend med fire personar: den fattige tenåringsjenta Mick, som har hovudet fullt av musikk; kafèeigaren Biff Brannon, den provoserande agitatoren Jake Blount; og den svarte legen Dr. Copeland, som er svært engasjert i "negerspørsmålet". Alle finn dei vegen til John Singer, ein slags taus skriftestol for store og små problem. 

Vi kjenner varmen dirre over byen, heten gjer at menneska må senke tempoet, hemmeleg liv utspelar seg på natta. Rasismen gjennomsyrer samfunnet, svarte lev annanrangs liv, og blir lett tilfeldige ofre for sinne og frustrasjon frå fattige kvite.

Boka vart utgjeve i New York i 1940, da var Carson McCullers berre 23 år. Den kom på norsk første gong i 1945, og i ny språkdrakt i 2016. Da boka kom ut i USA fekk ho status på line med "Drep ikke en sangfugl" av Harper Lee. Karen Blixen var på sitt einaste New York-besøk i 1959. Da ynskte ho å møte to personar, Carson McCullers og Marilyn Monroe. Bileta frå lunchen deira er legendariske. 

Denne utgåva er omsett av Ragnhild Eikli.


Signe Thoresen Rolstad

Dovre folkebibliotek



7. jun. 2017

Velkommen til Amerika

av Linda Boström Knausgård
Oktober forlag, 2017

Svenske Linda Boström Knausgård, født i 1972, debuterte i 1998 med diktsamlinga Gör mig behaglig för såret. Så gikk det 13 år, før hun i 2011 utga novellesamlinga Grand mal. I 2013 kom romanen Helioskatastrofen og i 2016 kortromanen Velkommen til Amerika.

Velkommen til Amerika fikk veldig god mottagelse i Sverige, og ble innstilt til den hederstunge svenske litteraturprisen Augustprisen i 2016. Som broderfolk med nesten samme språk, så føles det litt feil og unødvendig med oversettelse til norsk, vi kan jo bare lese på svensk! Men den er oversatt, av Monica Aasprong, og kom ut på Oktober forlag i år. Boka har fått veldig gode anmeldelser her til lands også.

Jeg-personen i boka er Ellen på 11 år. Hun bor i en stor flott leilighet midt i Stockholm, sammen med moren som er skuespiller, og den eldre broren. Faren er død, og Ellen vet med seg selv at det er hun som har skyld i det. Hun ba høyt til Gud om at faren skulle dø, og da gjorde han det. Faren hadde psykiske problemer. Det medførte mye uro i familien, og det endte med at foreldrene ble skilt. Da faren tilslutt ble funnet av en sjukepleier så hadde han vært død i tre uker. En slik makt hadde altså det som Ellen sa. Ellen bestemte seg for å slutte å snakke.

Det er en sterk og veldig godt skrevet bok. Linda Bostrøm Knausgård forteller med en egen ro og har veldig fine beskrivelser og betraktninger. Det er en familie i sterk spenning. Skolen er bekymret for Ellen. Moren er sterk, vakker og glad. Hun viser stor omsorg og forståelse, gir til og med Ellen sigaretter da hun har prøvd å røyke første gang som 11-åring. Men Ellen har sluttet å snakke og broren spikrer igjen døra inn til rommet sitt.

Mye i Ellens liv stemmer overens med Linda Bostrøm Knausgårds eget liv. Hennes mor er også skuespiller og tok i mot elever, de bodde i en stor flott leilighet sentralt i Stockholm, hennes far hadde psykiske problemer, hun hadde også en mormor i Nord-Sverige. Men historien er skjønnlitteratur.

Jeg leste boka som e-bok, det er gratis og tilgjengelig for alle som vil, ta kontakt med biblioteket hvis du ikke har lånekort med pinkode. Ellers er den også veldig fin som vanlig bok, med ekstra god og behagelig papirkvalitet på omslaget.

Får du tak i boka på svensk, kan det ellers være en ide å lese den i den originale språkdrakta.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket



24. mai 2017

Skrue McDucks liv og levnet

av Don Rosa

Egmont Kids Media, 2016

Skrue McDuck er for meg den mest samansette og interessante anda av alle karakterane i Disneyunverset. Han blir oftast framstilt som sur og gjerrig, men alle som har lese nokre seriar veit at Skrue er mjuk på botnen, og at han har tent formua si gjennom ærefullt, hardt arbeid.


Skrue McDuck vart skapt av meisteren Carl Barks i 1947, alle vaksne i Noreg har eit forhald til "den gode teiknaren" frå oppveksten. Skrues reiser rundt om i verda vart alltid skildra med overraskande riktige fakta, så vi lærte faktisk litt når vi las teikneseriar.


Den "nye gode teiknaren", Don Keno Rosa, vaks også opp med Carl Barks sin Skrue McDuck. Don Rosa har heile tida basert  historiene sine på Carl Barks sitt forteljarunivers. Teikningane hans er utruleg detaljrike, og historiene er støtt bra.


Skrue McDucks liv og levnet er ei heilt spesiell historie. Ho kom ut i tolv kapittel mellom 1991 og 1993. Don Rosa har gått grundig gjenom alle Skruehistoriene til Barks og leita fram, og kronologisert, kvar einaste kjensgjerning om Skrues tidlige liv. Fann han ein referanse om noko som helst som Skrue har vore med på, blir dette utdjupa ein eller annan stad i serien. Don Rosa har også lagt utruleg mykje arbeid i å lesa seg opp på historiske fakta, sjølv eit bakgrunnsbilete av gullgravarbyen Dawson frå 1898 har ekte namn på hotell, butikkar, saloonar, til og med tannlegen sitt namn stemmer.


Teikneseriane til Carl Barks og Don Rosa er nesten alltid "utu hyllun" her hos oss, ungane elskar fortsatt denne fantastiske kulturarven. Eg trur at også vaksne som har trudd dei er for vaksne for nyare historier frå Andeby, vil ha stor glede av å lesa denne praktutgåva av ein teikneserie. Gjennom nesten 450 sider får vi dei 12 originale kapitla, nokre tilleggskapittel, tidslinje for Skrue sitt liv, utgjevingsdata, utdjupning av referansar til Carl Barks-historier, samt introduksjon til kvart kapittel av sjølvaste Don Rosa.


Are Flaten
Lom folkebibliotek

18. mai 2017

Therese Bertheau : tindebestigerske og lærerinde

av Anne-Mette Vibe
Fri flyt, 2016

Therese Bertheau (1861-1936) var en kvinnelig fjellpioner og den første kvinnen til å bestige Store Skagastølstinden, «Storen», i 1894.

Hun levde i en tid hvor kvinner fikk nye rettigheter og muligheter i samfunnet. Forfatter Anne-Mette Vibe har skrevet biografien om tindebestigersken og lærerinden, som i likhet med andre kvinner i sin samtid klatret i lange skjørt og små hatter.

Boken om Therese kom ut for første gang i 2012 som et hefte utgitt av Universitetsbiblioteket i Oslo. Det ble et referanseverk både i fjell- og kvinnehistorien. Therese Bertheau - Tindestigerske og Lærerinde er en utvidet utgave med nye kapitler og bilder.

Det er en fin liten bok som gjerne kan leses av de som er glad i fjellet. Boken kan også leses som kvinnehistorie i et fjellperspektiv; om hvordan de første kvinnene begynte å ta del i en ellers så mannsdominert sfære med fjellvandring og tindebestigning.

Nyt boken og bruk den gjerne som inspirasjon til egne fjelleventyr.

May Britt Josten
Sel bibliotek

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...