av Hans-Olav Thyvold
Aschehoug, 2017
Vi møter her en svært reflektert hovedkarakter. Han heter Tassen, og er en hund. Tassen bor sammen med fru Thorkildsen. For en liten stund siden bodde de også sammen med Majoren, fru Thorkildsens mann, men han er nå død. Tassen har fått en svært stor plass å fylle. Men det er ikke bare Tassen som fyller denne plassen. Det gjør også dragevannet. Dragevannet gjør at fru Thorkildsen blir ustø på beina og sovner på badegulvet.
Fru Thorkildsen er gammel bibliotekar. Hun og Majoren satt ofte og leste bøker sammen. Nå er det fru Thorkildsen og Tassen som leser. Blant annet ulike bøker om Amundsens ferd til Sydpolen. Vi får her to parallelle historier; livet i det gamle huset som er i stadig forfall, og Amundsens tur mot Sydpolen. Og fokus i begge historiene er hunder. Amundsen tok med seg 200 hunder da han skulle reise til Sydpolen. Hvor mange av dem kom tilbake? 1. Tassen er forferdet.
Polferden blir utgangspunkt for en rekke filosofiske samtaler mellom Tassen og fru Thorkildsen. Hva skiller en hund fra et menneske? Hva er rett og galt? Helliger målet midlene? Det er naturligvis mye Tassen ikke kan, for eksempel matte. Han teller slik: en, to, flokken. Men han har et nesten akademisk språk. Men så er det alle disse hundeimpulsene da, som ligger godt lagret i ryggmargen og den gamle hundehjernen. De vil ut. Og det synes som at det er plagsomt for Tassen, som selv mener han burde ha kommet lenger i utviklinga.
Historien om en skjør tilværelse, fortalt med varme og humor.
Signe Thoresen Rolstad
Dovre folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar