Brevboken

av Mikhail Sjisjkin

 

Mikhail Sjisjkin har brutt myten om at den intellektuelle prosaen i Russland tilhører en smal gruppe. Han har mottatt de mest betydningsfulle litterære prisene i Russland, blant annet Nasjonal bestselger for Venushår i 2005.

 

Brevboken er en verdig oppfølger til Venushår. Ved første øyekast ser den ut som en tradisjonell kjærlighetsroman. Et ungt par, Aleksandra og Vladimir, skriver kjærlighetsbrev til hverandre, han fra krigen i Kina, hun fra sitt hjem i Russland. De forteller hverandre om sine hverdager; familier og venner, drømmer og fantasier, håp og  gleder, smerter og sorger. Så viser det seg at de to skrivende ikke kjenner hverandre og kan dermed ikke lese hverandres brev. De lever under forskjellige forhold og i forskjellige tidsepoker.

 

Bokens hovedtema er livets sårbarhet og forgjengelighet. Den første kjærligheten blir den eneste og den siste. Den strekker seg ut over personenes liv og tar aldri slutt. Dette er også en roman om livets hemmelighet, om at døden er den samme gaven som kjærligheten. Et brev eksploderer verden, og tidens strøm blir brutt. Fortiden blir nåtiden. De to kjærester går mot hverandre for å knytte den brutte tiden.

 

Foreldrenes kjærlighet, barns vennskap, aldring, ensomheten, krigens mareritt - Sjisjkin beskriver ikke bare liv til Aleksandra og Vladimir, men liv til sine lesere. Vi kjenner oss igjen i disse beskrivelsene og følelsene av karakterene. Til slutt blir vi stilt overfor spørsmålene: "Hvem er vi?",  "Hvor er vi?" og "Hvor kommer vi fra?"

 

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek