av Caterina Cattaneo
Dette er en historie fra lepraens tid i Norge. Vi møter kvinnen Berly idet hun ankommer St. Jørgens hospital i Bergen og får ta del i hennes første sjokkartede møte med sykehuset. Berly ser med vantro på de forkrøplede menneskene med vansirede ansikter og verkende sår, og hun overveldes av stanken som er der.
Men hun tenker at hun er ikke som dem, hun kommer fra en stor gård og har vært en respektert kvinne i samfunnet. Sykdommen er bare nylig påvist hos henne og hun regner med at hun snart får reise hjem til mannen og sine to barn.
Oppholdet blir lengre enn hun tror og etterhvert glir hun inn i rutinene ved anstalten. Hun blir venn med en annen pasient, Kari, og sammen hjelper de hverandre med å overleve i den elendige tilværelsen. De blir eksperter på å lage små gode øyeblikk i alt det triste.
Berly er overbevist om at sykdommen er Guds straff fordi hun innlot seg med en annen mann mens hun var gift og hun tror at hun blir frisk bare hun får gjort bot. Dessuten holder Dr. Armauer Hansen på med sin forskning og de håper på et snarlig gjennombrudd som vil hjelpe de spedalske.
Denne boka er skrevet med en varme som gjør at det er menneskene og ikke sykdommen som trer fram som det viktigste. Berlys vei fram mot erkjennelsen av sin skjebne blir et viktig tema i boka, likedan menneskers samhold og splid i ekstreme situasjoner.
Selv om historien er oppdiktet er rammen rundt bygget på dokumenterte hendelser, og den gir et troverdig og nærgående bilde av å være leprasmittet på slutten av 1800-tallet.
For den som ønsker å lese mer om temaet anbefales Ti tusen skygger : en historie om Norge og de spedalske av Bjørn Godøy
Bodil Vorkinn
Dovre folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar