3. mai 2018

Sorg er den greia med fjær

av Max Porter

Cappelen Damm, 2017

I debutboka til britiske Max Porter møter vi ein far og to søner som er i sorg over å ha mista kona og mora i ei ulykke. Ein kveld bankar det på døra. Faren førebur seg på enda ein som kjem med blomar, kaker og venlegheit, men utanfor står "ei greie" med fjør. Det er Kråke med ei "mektig lukt av råte, en søtlig, lodden stank av ikke lenger spiselig mat, og myr, og lær, og gjær". Kråke stig inn i leiligheita, løftar opp faren og omfamnar han:

Sett. Meg. Ned, harket jeg, og pisset mitt varmet vingeroten hans.
Du er pissredd. Bare si hallo.
Hallo.
Si det skikkelig.
Jeg gav etter, resignerte, og ønsket at kona mi ikke var død. Jeg ønsket at jeg ikke lå vettskremt i favnen til en kjempefugl hjemme i gangen. Jeg ønsket at jeg ikke hadde blitt besatt av denne greia akkurat da mitt livs største tragedie inntraff. 

Jeg forlater deg ikke før du ikke lenger trenger meg.

Kråke flyttar inn hjå den vesle familien. Han er terapeut, bølle og luring, ein frekk omsorgsfugl, og superkrafta hans er å fortære sorg. Det er tre forteljarar i boka, FAR, KRÅKE og GUTTER. I korte avsnitt får vi innblikk i korleis sorga artar seg for dei. Og iblant viser dei fingeren til skjebnen: Vi pisset på setet. Vi lukket aldri skuffer. Vi gjorde slike ting for å savne henne, for alltid å ønske henne.

Faren sin store helt er Ted Hughes som skreiv diktsamlinga Crow etter at kona hans, poeten Sylvia Plath, tok livet sitt. Porter tek den myteomspunne kråke-figuren inn i vår tid og gjer han til sin eigen. Porters kråke er meir interessert i barn som har mista mora si enn i store menn. 

Dette er inga bok for dei som vil ha ei oppskriftsmessig forteljing frå A til Å. Ho er sjangerplassert som roman, men det er like mykje poesi og filosofi med fabelaktige og eventyrlege trekk.  Det er ei bok om sorg som inneheld nonsense, vare vendingar, litterære referansar og rampestrekar i skjønn foreining. Det er ei bok som vil passe for dei som likar alt dette.

Omsett av Arne Ruste.

Rita Mundal,
Lom folkebibliotek 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...