Alt inkludert

av Marit Eikemo

Samlaget, 2015

Agnes flytter med datteren sin Maja på 6 år til en hybel. Uten møbler og bagasje møter de opp for å få nøkkelen av huseieren. Han er veldig forundret over manglende eiendeler og informerer at hybelen er tom.

«- Når kjem flyttelasset ditt? sa han. - Eg har ikkje noko flyttelass. Eg har berre dette, sa eg  og peikte mot dei to koffertane. - Berre det? Han såg granskande på meg. - Det er veldig uvanleg at folk ikkje har noko, sa han»

Agnes føler seg litt utilpass og for å unngå granskende blikk, dikter hun opp en historie om et flyttefirma som ikke har møtt opp til avtalt tid og er muligens på tur til utlandet nå. Huseieren synes synd på henne og vil hjelpe til. Han utbetaler depositum, slik at Agnes kan kjøpe møbler.

I løpe av historiens utvikling blir vi kjent med naboene til Agnes og diverse andre personer, som dukker opp gjennom finn-annonser og nabohjelp. Bl.a. hører vi om en bloggmamma, som begynte å skrive innleggene sine for å vise fram livet og hjemmet sitt. Pga økende interesse av leserne, begynte hun etter hvert å føle seg mer og mer presset til et innholdsrik og spennende liv. Feriene sammen med datteren blir bare tilrettelagt til blogginnleggene og må derfor være ekstra spesielle og dokumentert med mange bilder for å vise fram. Datteren blir lei og vil ikke lenger være med. Presset blir så uutholdelig for moren, at hun bryter sammen i samtale med Agnes.

Skolestart til dattera Maia nærmer seg og det blir stadig flere løgner og forklaringer.
Spørsmålet dukker opp om hvor vidt vi mennesker eier tingene våre? Eller eier tingene våre oss? Behøver vi å eie noe i det hele tatt eller eier vi bare for å vise fram hva vi har?

Yvonne Holseth
Dovre folkebibliotek