Nini

av Lars Lillo-Stenberg

Gyldendal, 2018

Skynd deg hjem.Tenåringen din trenger deg, stod det på plakater på t-banen i Oslo for noen år sida. Budskapet var at tenåringer trenger sine foreldre, selv om de ikke er små lenger. Denne oppfordringen kan renne en i hu når man leser boka om Nini Stoltenberg. Thorvald Stoltenberg er en sørgende far som ønsker at minnet om datteren skal holdes levende. Han kontakter Lars Lillo-Stenberg som sier ja til oppgava etter en del fundering. Lillo-Stenberg har aldri skrevet ei bok før. Det blir en til tider litt underlig bok dette, med veldig mye redegjørelser om på hvilken måte Lillo-Stenberg jobber for å få skrevet boka. Hva slags mat han spiser undervegs og så videre.

Men først og fremst så er dette ei så utrolig sørgelig historie. Det som man stadig må spørre seg om når man leser denne boka er, hvordan kunne det gå an å være så totalt uinteressert i det ens barn på 14 år driver med? Hvordan kan man tillate at ei jente på 10-11 år fikk lov til å bli med sine storesøsken på fest, helt uten voksen tilstedeværelse og med servering av alkohol og røyking av hasj? I en alder av 14 år var Nini Stoltenberg en dreven hasjrøyker. Hvordan denne hasjen ble kjøpt og finansiert er ikke noe tema, selv om kjøp og besittelse av hasj vel var ulovlig da også. Hvordan kunne Nini Stoltenbergs foreldre melde seg så helt ut av det ansvaret man har som foreldre? For Thorvald Stoltenberg så var det enn prinsippsak at unger skulle ha total frihet, står det i denne boka, for det hadde han hatt som barn. Men denne friheten framstår jo som mangel på omsorg. Da Nini Stoltenberg etter mangfoldige år med narkotika omsider ble definert som narkoman, så våkna far Thorvald, og satte uendelig mye inn for å hjelpe henne, uten å lykkes. Moren Karin framstår derimot som svært lite engasjert i yngstebarnet.

Boka består av referat av intervjuer med mange av Ninis venner fra forskjellige perioder i livet, i tillegg til referater av flere samtaler med Ninis far og søsken. Det er spennende og interessant å lese mye av dette. Det blir mye intern informasjon om livet på Vestkanten i Oslo. Noen av oss husker hvor vakker Nini Stoltenberg var da hun jobbet et halvt år i tv-en på begynnelsen av 1990-tallet. Når man så henne igjen da hun stod offentlig fram som narkoman utover på 2000-tallet, så var det jo bare et så forferdelig trist syn å se henne. Det er ikke noen reklame for narkotika dette.

I historien om Nini Stoltenberg så gjentas det flere ganger hvordan alle de fire andre i familien hadde så vellykka karrierer, og at det er så uforståelig med Ninis tragiske liv. Men kanskje det ikke er uforståelig? Kanskje det nettopp var derfor Nini Stoltenberg endte opp som hun gjorde. Ikke som en motsetning til de andres liv med sine karrierer, men som et resultat av dette?

Hvis du vil vite mer om livet i disse kretsene i Oslo, så kan du lese denne boka.

Gunvor Bolstad Rustad
Nord-Gudbrandsdal vgs., avd. Otta, Biblioteket