Menn uten kvinner

av Haruki Murakami

Pax, 2016

Dette er Haruki Murakamis første novellesamling på 10 år. Som tittelen indikerer, handler boken om menn som på en eller annen måte ble skilt fra sine kvinner. «Det er fort gjort å ende opp som en av mennene uten kvinner. Det er bare å elske en kvinne dypt, og så vente på den dagen hun forsvinner».

Skuespilleren Kafuku i «Drive my car» sørger over sin avdøde kone og prøver å finne trøst i samtaler med konas kjæreste. Femtito år gammel ungkar Tokai i «Det selvstendig organ» for første gang i livet får irrasjonelle og voldsomme følelser for en yngre kvinne. Når hun vraker ham, mister han interesse for livet og velger å dø. Kino i novellen med samme navn sier opp jobben og reiser bort for å lege sårene etter utroskapen. Hovedpersonen i tittelnovellen «Menn uten kvinner» senker dypt ned i avgrunnen når hans kjæreste drar sin vei. 

Menn uten kvinner innser hvor forferdelig og smertefullt det er å miste en kvinne. Verden blir for dem til «et enormt og intenst sted, akkurat som baksiden av månen». Og iblant innebærer det at en mister seg selv og alle andre kvinner også. Men mennene uten kvinner aksepterer situasjonen at det nok er skjebnen som har bestemt at det skal ende slik. Den onde skjebnen sammenliknes i boka med «de utspekulerte sjømennene som lokker kvinner med vakre ord og tryller dem vekk til Marseille eller Elfenbenskysten». En metafor som tar utgangspunkt i europeiske tradisjoner.

Murakami referer ofte til vestlig kultur, men plasserer referansene i en japansk kontekst. Han blander sammen det realistiske og det mystiske, sidestiller det naturlige med det overnaturlige. Den tause stamgjesten i baren i novellen «Kino» viser seg å være det gamle piletreet i hagen som våker over både Kino og hans lille hus. Stemmer til døde og levende griper inn i hverandre, og oppdiktede historier blir til virkelighet. Leseren trekkes inn i en underlig og magisk verden – Murakamis verden.

Boka inneholder syv fortellinger som er gjennomsyret av melankoli og den surrealistiske og frodige fantasien som Murakami er kjent for. Praktfull, stedvis fortryllende prosa som viser forfatterens åpenbare talent som novellist.  

Oversatt fra japansk av Yngve Johan Larsen.

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek