av Gaute Heivoll
Folk
skjønner etter hvert at brannene må være påtent, og begynner å holde vakt om
nettene. Politiet sjekker biler som kjører på veiene, og alle forsøker å følge
med hvem som ferdes i bygda. Likevel fortsetter det å brenne. En liten
gjenglemt gjenstand avslører pyromanen etter den verste natten av dem alle, den
5. juni for 36 år siden. Noen husker kanskje saken fra nyhetene den gangen.
Forfatteren
skildrer menneskene med psykologisk innsikt. Jeg følte at jeg satt ved
kjøkkenbordet hos pyromanens foreldre, og var ganske gjennomrystet av deres
situasjon. De som mister alt de har og nesten omkommer i flammene, får leseren
også nære forhold til. Forfatteren forteller samtidig om sitt eget liv, og tar
opp tidløse tema.
Jeg har en
kollega som vokste opp i den samme bygda. Hun ble svært
overrasket da hun fikk høre hvem pyromanen var. Det gjaldt nok alle bortsett
fra hans mor. Både pyromanen og flere andre har fiktive navn i romanen, men min
kollega kan ellers bekrefte det meste som fortelles.
Eldbjørg Nyborg
Dovre
folkebibliotek
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar