Renhet

av Jonathan Franzen

Cappelen Damm, 2015

Jonathan Franzen er kjent som en glimrende samfunnssatiriker og forfatter av realistiske romaner med emner og personer hentet fra samtiden. Franzens siste roman balanserer godt mellom det private og det samfunnsmessige, men til forskjell fra hans to forrige bøker inneholder den flere elementer fra thriller og spenning: mord, datainnbrudd, Stasis intriger, forsvunnet atomvåpen, internettlekkasjer, fødselens hemmelighet – bare for å nevne noe. Historien om Pip Tyler, varsleren Andreas Wolf og journalisten Tom Aberant - de sentrale personene i boka, er intens og tempofyll.

Bokas tittel, «Purity», er også det virkelige navnet til Pip Tyler. 23-årige Purity har aldri møtt sin far og vet ingenting om sin mors fortid. Jakten på sin identitet fører henne til WikiLeaks-liknende organisasjon The Sunlight Project som arbeider for å avdekke skitne hemmeligheter over hele verden. Organisasjonens leder, den østtyske dissidenten og hackeren Andreas Wolf, er opptatt av å avsløre ondskap, korrupsjon og sosial urettferdighet og kaste lys over maktmisbrukende myndigheter, konserner og enkeltmennesker.

Gjennom Andreas tar Franzen opp et av romanens nøkkeltemaer – datateknologien som en ny form for totalitarisme. Han drar paralleller mellom DDR statens hemmelige politi, Stasi, og Twitter med Facebook og sammenligner sosialisme med dens totale overvåking og hjernevasking med Internett som er i ferd med å definere alle vilkår for folks eksistens. Internett symboliserer skittenhet og døden og stilles opp mot ekte journalistikk som vil forske, produsere, lære og huske ting.

Ordet «renhet» går som en rød tråd gjennom hele romanen og er bokas hovedtema. Franzens karakterer er besatt av renhet, syndfrihet og moralsk uangripelighet og streber etter å være et godt menneske. Romanen er ærlig og skånselløs, tragisk og komisk samtidig. Den er full av metaforer og skjulte sitater og er et klondyke for de beleste. De finner i teksten mange litterære paralleller og flere referanser til Dickens, Homer, Goethe, Shakespeare. Boka kan oppfattes på forskjellige måter: som en stor sosial roman, som et intimt familiedrama, som en dannelsesroman. Og det er opp til leseren å tolke den på sitt vis.

Oversatt av Monica Carlsen.

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek

Korrigeringer

av Jonathan Franzen

 

Vi alle er på søken etter lykken, men hva er det og hvor finner vi den? Enid Lambert, en typisk amerikansk husmor fra Midtvesten, grubler over grunnen til at hun ikke har hatt det perfekte ekteskapet og de perfekte barna hun drømte om. Livet hennes ble ikke slik hun planla. Enids mann, den pensjonerte jernbaneingeniør Alfred Lambert, har valgt egen karriere framfor barn og familien. Og liv til Enids tre barn tilsvarer ikke hennes forventninger og syn på vellykkethet.

Romanen er strukturert rundt den største av Enids drømmer: å samle hele familien til jul. Det hun glemmer, er at ingen av barn vil hjem til julefeiring og familiekos. Selv om de har dårlig samvittighet overfor sine gamle foreldre, distanserer de seg fra deres livsstil og er bevisst på ikke å bli som dem. Hovedproblemet er ikke at barn ikke kan forstå sine foreldre - de ønsker ikke å forstå dem.

Alle medlemmene i familien Lambert befinner seg i dyp konflikt med tilværelsen eller i uholdbare situasjoner, og hele familien er i ferd med å bli ødelagt av misforståelse. Barna prøver å skaffe seg respektable liv, men ingen av dem har lykkes i det. Den amerikanske drømmen, som Enid har drømt for dem, er ganske langt unna. Barna forteller historier fra sin egen synsvinkel, derfor "sannheten" i fortellingen korrigeres hele tiden.

 

Handlingen i romanen foregår i Amerika på slutten av 20 århundre og rommer mange aspekter ved det moderne livet. Franzen forteller om metallurgi og Internett, om nevrologi, aksjemarked og politiske partier i Litauen og om mye annet. Romanen tar opp flere samfunnsproblemer og moralspørsmål. Kan den tradisjonelle familien overleve i det postmoderne samfunnet? Kan familien binde oss sammen? Hvor stort er skillet mellom det tradisjonelle og det moderne? Kan vi finne lykken og harmonien i en høyteknologisk verden?

 

 

Elvira Tjønnholm

Sel bibliotek