Gater i mørke

av Patrick Modiano

Guy Roland, hovedpersonen i romanen, har mistet seg selv. "Jeg er ingenting. Ikke mer enn en uklar silhuett", sier han. Dette er ikke et språklig bilde, men virkelighetens hendelse. Roland lider nemlig av hukommelsestap, og verken han selv eller de andre kan identifisere han. For å finne ut hva som har skjedd med han og hvem han egentlig er må han lette etter vitner eller spor fra sin fortid. Uten minner føler han seg fremmed i verden og fremmed i sitt eget liv.

Fortiden og minner gjemmer seg bak de falmede bildene, gamle gjenstander, notater, dagbøker og avisutklipp som han samler ved å oppsøke ulike mennesker i 1960-tallets Paris. Letingen fører han tilbake til okkupasjonstiden under andre verdenskrig og grensen til Sveits, hvorfra han og hans venner med falske papirer hadde forsøkt å flykte fra den okkuperte Paris.

Etter hvert faller noen av brikkene på plass, men Guy Roland klarer ikke å løse alle gåter og må fortsette å lette. Han skal prøve en siste mulighet: reise til Italias Rue des boutiques obscures gata, en reell gate og hans gamle adresse i Roma. Den gjenskapte fortiden sårer. Den minner om mennesker som ikke lenger eksisterer, om hendelser og følelser som ikke finnes igjen. "Av dette var det ingenting igjen, ikke så mye som det lysende sporet etter en ildflue". Kan hukommelsestap beskytte mot fortidens smerter?

Historien veksler mellom nåtid og fortid. En rekke noir-sjangerens elementer skaper både spenning og dramatikk. Romanen er nostalgisk og har en vakker stemning, en stille og samtidig mørk tone. Den handler om sjarmerende Paris på 1930-tallet, men også om kollaboratørenes tid, en mørk side i Frankrikes historie. Vi kan dra parallellen til våre dager med papirløse flyktninger, asylsøkere og fremmedfølelse. Identitets problemer, sosial og nasjonal tilhørighet, tap, glemsel og flyktningers traumer er aktuelle temaer i dag.

Elvira Tjønnholm
Sel bibliotek