Stål

av Silvia Avallone
Aschehoug, 2012

Italia er ikke bare Roma, katedraler, vidunderlige vingårder, pasta og romantikk. Italia er også industri, store kjønnsforskjeller, korrupsjon, fattigdom og liv uten håp for egen og andres framtid. 

I Stål får vi et møte med denne delen av Italia. Her er ingen romantisk framstilling av mafia og elegante mennesker på glinsende scootere. 

Vi blir tatt med til byen Piombino i Toscana. En by hvor stålindustrien er hjertet, en industri hvor mennene i generasjoner har jobbet. Byen består av høye betongblokker  hvor murpuss faller av, hvor narkotika deales i oppganger og bakgårder, og hvor lukten av resignasjon sitter i hver en kvadratmeter. 

Og her, midt i dette, blir vi kjent med Anna og Francesca. 

To bestevenninner på 13 år, snart 14, som vet de skal elske hverandre livet ut. Som har drømmer og ønsker i en verden hvor det meste har gått på tverke, og kvinnens rolle er å være mor, elsker og husmor. 

Silvia Avallone debuterte i 2010 med boka Stål, bare 25 år gammel. Med varme og inderlighet skildrer hun et samfunn fjernt fra illusjonene om turistlandet Italia. 

Boka er ført med en penn som burde tilhørt en kvinne med livserfaring, langt lenger enn Silvia Avallone har. 

Måten hun skildrer manns-og kvinneroller, klassekamp, tanker, følelser, vennskap og kjærlighet, - det hele gjøres på en fantastisk og sterk måte.

Det er en bok med lett språk. Historien er både god, vond, og ikke uten håp,- i en verden hvor det kan føles som det ikke er rom for drømmer og lengsler. 

En oppvekstskildring som anbefales!

Oversatt av Astrid Norberg.

Sel bibliotek