Evighetsbarna

av Beate Grimsrud

Cappelen Damm, 2015

Forsiden på Grimsruds bok viser de fire hovedpersonene, evighetsbarna.

Felles for disse fire er at de alle er i førtiårene og bor alene i Stockholm. De blir aldri helt voksne, føler seg ensomme og utenfor, og lever helt i sine egne verdener.
Siri er den vi følger tettest. Hun er 42 år, selger klær i en bruktbutikk, har reist jorden rundt og tror hun er blitt gravid med en indisk guru. Det skal vise seg at svangerskapet er innbilt, og hun legges inn på psykiatrisk sykehus.

Den mannlige hovedpersonen er André, anestesisykepleier og ensom, han også. Han bor sammen med katten Kassandra, som han har lange monologer for og som nesten blir som et menneske for ham. André innleder et forsiktig vennskap med sykehusfotografen Tomas. Han har ingen andre venner, er styrt av tvangstanker, og lar seg bare med nød og neppe lokke ut av André for en øl i ny og ne.

Alle fire ser etter noen å dele verden med,noen som kan lære dem å bli voksne? Romanen handler om å våge å ta ansvar for eget liv, ikke bare å søke etter noen som kan redde en. I så måte kan boken sies å være opptakten til at en kjærlighetshistorie kan bli mulig. Men i mellomtiden er også romanen en kjærlighetshistorie. For den eneste som elsker et annet vesen i romanen, dypt og betingelsesløst, er André. Han elsker en katt.

De som likte En dåre fri, kommer også til å like Evighetsbarna. Grimsrud er en norsk forfatter som er bosatt i Stockholm. Hun har blitt nominert til Nordisk råds litteraturpris flere ganger.


Rita Ulen
Sel bibliotek